Av Hanne Gudding, kommunikasjonssjef i Storebrand

Minst 40 000 hytter i Norge mangler røykvarsler. Vi må ikke glemme å sikre hytta selv om oppholder oss mindre der enn hjemme.
Vi nordmenn er glad i å dra på hytta. Vi snakker om fredagsutfart som den naturligste ting – og en svensk politiker klaget en gang sin nød på Skavlan; ”man får jo ikke tak i nordmenn etter klokken 12 på en fredag. De har visst dratt på ’hytta’”.

Ja, vi er glad i hyttene våre og godt er det. Og det vi er glad i bør vi sikre godt, men der viser vår siste undersøkelse at ikke alle er like påpasselige.

Basert på antall fritidsboliger i Norge, viser tallene at over 40 000 hytter ikke har installert røykvarsler. I tillegg bør vi ha brannslukkingsapparat eller brannslange tilgjengelig. Det er det 2 av 10 som ikke har, viser undersøkelsen som Storebrand har gjennomført med hjelp fra Norstat. Det er ikke godt nok.

På hytta bruker vi mer stearinlys, vi fyrer gjerne mer og vi lager mat på kokeplater og i stekeovner som ikke trenger å være av nyeste dato. Skulle det oppstå brann må vi kunne ha utstyr til å slukke den umiddelbart.

I vårt eget hjem har vi krav til både røykvarsler og slukkeutstyr, og de samme kravene gjelder også på hytta. Det må vi ikke glemme. Og så er det jo sånn at vi er mer sårbare på hytta hvis noe skulle skje. Vi er gjerne lenger unna naboen og redningsmannskaper, og mobildekningen er kanskje ikke på topp. Bør vi ikke derfor være ekstra påpasselig med å sikre familien og seg selv?

La oss derfor sørge for en sikker vinterferie på hytta i år. Vi oppfordrer alle som mangler brannutstyr til å gjøre et stopp på veien slik at det kommer i hus. Så får det heller være at vinterferieutfarten må starte noe tidligere på dagen for å rekke det. Svenskene vet jo at vi ikke er tilgjengelig etter kl 12 likevel…

Les mer »

Av Bjørn Erik Sættem, kommunikasjonssjef i Storebrand

I to år har jeg lånt ut penger til mikrogründere i uland. Jeg får ingen renter på pengene. Avkastningen utbetales i god samvittighet. Med få tastetrykk kan også du hjelpe driftige gründere med smålån – lån som kan forandre liv.

Jeg har lånt ut noen hundrelapper til en tømrer i Togo, en hønseoppdretter på Filippinene, en saftselger i Kongo og andre mikrogründere. Med ett unntak, hvor mine låntagere på Haiti ikke greide å betale tilbake de siste 5 dollarene, har jeg fått tilbake alle pengene. Disse lånene kan forendre liv: Samtidig har gründerne fått muligheten til å jobbe seg ut av fattigdommen.

Med få tastetrykk kan også du hjelpe noen på den andre siden av verden, og bidra til å redusere urettferdige globale forskjeller. Minste lånebeløp er 25 dollar, altså 150 kroner. Små lån fra deg og meg kan forandre liv.

Ivy Gabudao fra Filippinene (bildet) er gift og har en datter på tre år. Ivy oppdretter griser og ender, som hun senere selger på markedet. For denne jobben tjener hun ca 6000 pesos i måneden, tilsvarende ca 800 norske kroner. I vår søkte hun om et lån på 300 dollar via nettsiden kiva.org for å utvide hennes lille virksomhet. Jeg og andre låntagere ønsket å hjelpe henne og lånte til sammen Ivy de 300 dollarene via Kiva.org.

En genial ide
Ideen til Kiva.org er genial. Kiva er en nettside hvor internettbrukere som deg og meg kan låne penger til mikroentreprenører i utviklingsland. På nettsiden kan du se bilder og lese en beskrivelse av alle gründerne og hva de skal bruke pengene til.

Siden oppstarten i 2005 har nesten 700.000 Kiva-medlemmer lånt ut 270 millioner dollar fordelt på ca 360.000 lån. I skrivende stund søker rundt 3.000 mikroentreprenører i mer enn 60 land etter lån. Du kan selv velge hvilke mikroentreprenører du vil låne penger til. Du kan også låne bort penger til fattige som vil bygge eget hus.

Minste lånebeløp 25 dollar
Du kan låne ut så mye penger du vil, men minstebeløpet er altså 25 dollar. Pengene overføres via kredittkort eller betalingssystemet Paypal. Lånet tilbakebetales normalt etter et halvt til ett år i månedlige avdrag.

Alle mikroentreprenører som kan motta lån er forhåndsgodkjent av en av de 150 lokale mikrofinanssstiftelsene som Kiva samarbeider med. Det sikrer at ikke pengene sløses bort. Og de aller fleste lånene blir tilbakebetalt: Hele 98,9 prosent av lånene blir innfridd fullt ut, ifølge Kiva.

Kivas långivere mottar ingen renter, det gjør heller ikke Kiva. Selskapet finansierer virksomheten ved økonomisk støtte og frivillig innsats fra medlemmene. Mikrofinansinstitusjonene, som er bindeleddet mellom Kiva og gründerne, krever imidlertid renter på vanlig måte for å dekke sine driftskostnader. Se mer om hvordan Kiva fungerer i denne videoen.

NB! Dette er ingen investeringsanbefaling fra Storebrand.

PS: Storebrand er en av Nordens største private investorer innenfor mikrofinans. Vi får riktignok avkastning på pengene vi låner ut, men det sosiale aspektet er også viktig. Dette vil vi fortelle mer om i en senere blogg.

Les mer om våre mikrofinansinvesteringer her.
Er mikrolån en god ide? Diskuter under!

Les mer »

Av Karsten Solberg,  leder produktutvikling i Storebrand Kapitalforvaltning

Sørgelig mange småsparere – inklusive meg selv - sitter med urealiserte tap på aksjer og fond etter et krevende år i aksjemarkedet. Bør du selge disse tapspapirene før årsskiftet for å få skattefradraget? Det er et vanlig spørsmål vi får fra våre kunder.

Det er mange av oss som har kjent på en halvbitter smak i munnen etter å ha sittet gjennom perioder med kraftige aksjefall. Selv hadde jeg en periode på nittitallet hvor interessen for fotballaksjer var ganske stor. Da Vålerenga var i støtet i nest øverste divisjon og spilte seg fram til semifinale i cupen tenkte jeg i mitt overmot at dette ser ut til å bli en spennende kursreise. Uten å gå i detalj om forløpet kan jeg bare si kort at det ikke ble min beste investering – aksjen fikk i løpet av noen år kraftig juling, og jeg satt som forsmådd småinvestor igjen. Da kalenderen begynte å tikke mot slutten av et dårlig år i aksjemarkedet vurderte jeg om det beste var å kaste kortene for å kunne realisere et skattemessig tap.

Hvorfor ta tapet nå?Mange sitter kanskje i tilsvarende situasjon i disse dager. Aksjemarkedet har fått en hard medfart både i år og i et femårsperspektiv, og verdien av både enkeltaksjer og aksjefond er for mange lavere enn inngangsverdien. Hva er så argumentene for å ta tapet nå? Bortsett fra at man blir kvitt irritasjonen over en investering som har gitt tap og følelsen av å kunne begynne med blanke ark er det naturligvis skattemotivasjonen som veier tyngst. Staten spleiser på tapet ditt og gir 28 % fradrag for forskjellen mellom salgsprisen din i forhold til kostprisen på aksjene/fondene dine. Pengene er dermed frigjort, og hvis du velger å reinvestere midlene du frigjør kan du dermed investere mer enn markedsverdien av din opprinnelige investering når du hensyntar skattefradraget.

Nå skal det imidlertid sies at det ikke alltid er rasjonelt å selge unna i bøtter og spann før nyttår bare for å få skattefradraget, med påfølgende reinvestering. For det første må du ta høyde for mulige transaksjonskostnader ved kjøp og salg. For det andre er det sannsynligvis mange som tenker det samme som deg i dagens marked: Summen av disse salgsinteressene mot slutten av året kan bety at man selger på lavere kurser enn det man kan få andre perioder i året.

I tillegg er det mange som har tro på at sent i desember er det smart å kjøpe aksjer for å kunne ta del i den såkalte januar-effekten. Særlig små aksjer som har falt kraftig har historisk vist seg å ha en kraftig kursstigning de første ukene av januar i mange markeder. Januar-effekten er dessverre ikke en pålitelig kilde til ekstra-avkastning – den har historisk hatt en tendens til å bli større i perioder med positiv kursutvikling. Og noen ganger kommer den ikke i det hele tatt nettopp fordi markedet har posisjonert seg for oppgang på forhånd.

Hvis du ønsker å fortsette å spare i den samme aksjen/fondet som du sitter med tap på, og realiserer beholdningen kun for å få fradraget, bør du også vite følgende: Skattemyndighetene kan vurdere gjennomskjæring  dersom du kjøper tilbake de samme verdipapirene kort tid etter salget.

Det er med andre ord flere ulike vurderinger man bør gjøre før man eventuelt realiserer beholdninger før jul. Selv landet jeg på konklusjonen at noen ganger må man bare ta et tap – jeg ga bort Vålerenga-aksjene mine til Frelsesarmeen; verdien av aksjene hadde falt under minstekurtasje ved et ordinært salg gjennom megler. I retrospekt fikk jeg to positive effekter ut av dette: i tillegg til å realisere skattefradraget lærte jeg at timing av kjøp/salg av enkeltaksjer er krevende materie, det er kanskje denne type erfaringer som gjør at man sparer i fond fremfor i enkeltaksjer?

Les mer »

Av: Terje Mjåseth, prosjektansvarlig i Storebrand Helseforsikring

Vi er godt inne i adventstiden, men det er få gryende nisseskjegg å se. Derimot er det mange herrer som mimrer tilbake til november, da de grodde bart til inntekt for forskning på prostatakreft og tiltak for bedre mannehelse.

Dette gjelder også bartebrødrene på Storebrand Bartelag. Vi har latt bartene falle og må derfor benytte oss av løsskjegg hvis nissegjerningen kaller, men ser stolt tilbake på vårt bartebidrag.

Hva er Movember?
Storebrand har gjennom flere år samarbeidet med Kreftforeningen, og har særlig vært involvert i deres Rosa Sløyfe-aksjon. Movember er det yngre og maskuline motstykket til Rosa Sløyfe. I år var første gang at Kreftforeningen og Norge ble offisielt involvert i Movember-aksjonen, som opprinnelig startet i Australia i 2003.
Aksjonen er bygget rundt såkalte Mo Space-sider: Barteprofiler hvor bartegroerne laster opp sine bartebilder og oppfordrer venner, familie og kolleger til å støtte Movember gjennom å sponse sin bart. Hovedfokuset er menn og kreft, selv om formålet er å bidra til bedre mannehelse generelt. Hoveddelen av pengene som samles inn går til støtte av forskning på prostatakreft. På Kreftforeningens hjemmeside kan du lese mer om menn og kreft, og hvilke symptomer man bør være obs på.

Bartekaffe og bartesponsing
Storebrand hadde i utgangspunktet ikke planlagt en felles barteaksjon i år. Men: da det utover i november ble tydelig at det grodde frem en imponerende skog av ansattebarter på hovedkontoret vårt på Lysaker, bestemte vi oss for å kaste oss på bartebølgen og støtte den viktige kampen for bedre mannehelse.

I kaffebaren vår jobber det en trivelig kar som heter Hamed (bildet). Han fikk tidlig mye oppmerksomhet for sin imponerende mustasje og inntok dermed rollen som sjefsbart. Sammen med sine baristakolleger solgte han bartekaffe til inntekt for Movember. Du kan se hvor mye vi samlet inn på vår felles Mo Space-side.
I tillegg til salget av bartekaffe inviterte Storebrand våre følgere på Facebook til å laste opp sitt bartebilde og Mo Space-adresse. Vi lovet å støtte de ti første med 500 kroner hver. På grunn av overveldende pågang endte vi opp med å sponse 18 barter!

I Storebrand Helseforsikring håper vi at Storebrands bartelag, bartekaffen og resten av bartestormen i Movember har inspirert menn til å ta bedre vare på helsa og snakke om typiske "mannesykdommer". Vi ønsker å bidra til at de som blir syke får behandling raskt, og at flest mulig blir friske.

Les mer »

Av: Stina Billinger, bærekraftsstrateg i Storebrand
Idag, mandag 31. oktober 2011, blir vi 7 milliarder mennesker på jorden. Da jeg begynte på skolen for 25 år siden var vi omtrent 5 milliarder på jorden. Forskere mener at vi i år 2050 vil være mellom 9 og 12 milliarder. Hastigheten på befolkningsveksten er økende - og ikke minst utfordrende.

Men i Sverige  avfolkas landsbygden och befolkningstillväxten i Europa har stannat av. I vissa länder sjunker till och med antalet invånare. Förstagångsföräldrarna blir allt äldre, och pensionärerna lever allt längre. Vi hör på nyheterna att vi kommer behöva importera arbetskraft om vi ska kunna försörja vår åldrande befolkning.

Till 98 % sker  befolkningsökningen i det vi kallar för tillväxtmarknader och utvecklingsländer, exempelvis Indien, Kina, Brasilien, Turkiet, Mexiko, Sydafrika och Thailand. Där går även urbaniseringen snabbt. Kinas fastighetsmarknad kokar och alla världens lyftkranar samlas på platser vi inte en kan namnet på. Det finns städer med över 30 miljoner invånare i Kina som inte ens en promille av svenskarna eller normännen hört talas om. 2050 kommer två tredjedelar av världens befolkning bo i städer.

Redan idag kommer hälften av världens ekonomiska tillväxt från de så kallade tillväxtländerna. Företag från Kina, Indien, Brasilien är idag globala, starka bolag som står sig väl i konkurrensen internationellt. Så länge arbetskraften är billigare i somliga av dessa länder kommer produktionen fortsätta att flytta dit.

En majoritet av bolagen på Stockholmsbörsen är beroende av råvaror från eller produktion i tillväxtländerna i sin verksamhet. I Kongo, Sydafrika och Guatemala finns gruvor och naturresurser som några av våra svenska och norska företag är helt beroende av för sin produktion. Det är alltså inte bara befolkningen som växer i dessa länder – ekonomierna växer också och vi ser en befolkning som ökar sin konsumtion. Precis som vi har gjort och fortsatt gör. 

Den enorma industrialiseringen vi har sett de senaste 30 åren har lett till ett väsentligt mer resurskrävande och avfallsproducerande levnadssätt. Denna utvecklings startade i de  rikare länderna men slår nu till med kraft nu också i tillväxtländerna. Detta, i kombination med befolkningstillväxten, har lett till ett överutnyttjande av många naturresurser, ett förändrat klimat och en ekosystem under svår stress.

Men vad har då detta med oss att göra? Om jag säger att befolkningsökningen och tillväxtmarknaderna har påverkan på dina sparpengar – tror du mig då?

Jag påstår också att vår förmåga att hantera knappa resurser när befolkningen stiger till 9 miljarder är helt avgörande för våra globala företags ekonomiska resultat i framtiden. För att befolkningsökningen inte ska fortsätta att stiga ytterligare måste vi göra världen mer hållbar och bättre för fler. Här är näringslivets agerande en kritisk faktor och investerares förmåga att identifiera vilka bolag som adresserar utmaningen helt avgörande.

Befolkningstillväxten är en av flera stora utmaningar på vägen mot en hållbar utveckling. Den är tätt sammankopplad med andra ödesfrågor vi står inför, genom att det är ömsesidigt beroende av varandra. Kollapsen av ekosystem som är helt vitala för näringslivet. Klimatförändringar som leder till extremväder. Korruption skapar felaktigt fattade affärsbeslut och hämmad utveckling.  Dessa frågor anses av somliga som ”icke finansiella” men är i själva verket helt vitala för värdeutvecklingen av dina sparpengar.

Vi måste säkerställa att det finns drivkrafter för bolag att agera hållbart, med hänsyn till miljö och samhälle samtidigt som de är finansiellt och ekonomiskt stabila. Företagen ska kunna tillgodose dagens kunders behov utan att äventyra kommande generationers möjligheter att tillgodose sina.

Idag föds ett antal barn som gör att vi blir 7 miljarder världsmedborgare. Oavsett om du firar eller ej, ta en fundering på hur du investerat dina pengar. Är de investerade för att stötta upp en bärekraftig utveckling?

PS: Om du precis som jag är intresserad av hur det står till med världen, rekommenderar jag en titt på Hans Rosling, professor i Global hälsa på Karolinska Institutet, i detta videoklipp på Ted Talks. Ingen gör svåra ämnen så underhållande som han!

Les mer »

Stina og Sigge Billinger

Av: Stina Billinger, bærekraftsstrateg i Storebrand

Førstkommende søndag, den 23. oktober, går årets TV-aksjon av stabelen. Den setter søkelyset på en problemstilling vi i Storebrand har arbeidet lenge med, nemlig kampen mot landminer og klasevåpen.

Begge disse våpentypene dreper sivile i krig på en forferdelig og brutal måte. De lemlester mennesker og etterlater landområder ubrukbare i lang tid. Norsk Folkehjelp gjør en fantastisk innsats for å støtte de rammede og rydde bakken for miner.

Enkel beslutning
I 2003 besluttet vi i Storebrand å utelukke selskaper som produserte landminer og klasevåpen fra våre investeringer. Dengang var det en ganske radikal beslutning. Vi var blant de første investorene som gikk så langt til tross for at FN-konvensjonen som forbyr disse våpnene ennå ikke var innført. I dag har de fleste større nordiske investorer begynt å utelukke selskaper som produserer disse typer våpen. Dette synes vi er gledelig og svært positivt for fremtiden!

Dette var en enkel beslutning å ta for oss i 2003. I 2050 vil det være ni milliarder mennesker på jorden. Dersom man da skal kunne leve godt av planetens ressurser, er det ikke bærekraftig å investere i klasevåpen og landminer som skader mennesker og gjør jordarealer utilgjengelige for generasjoner.

Er det nok?
Holder det i år 2011 å velge bort de selskapene som produserer kontroversielle våpen og bryter med menneskerettighetene? Kommer vi til å skape en bærekraftig verden gjennom å ikke investere i de verste selskapene og sette dem opp på en svarteliste?

Svaret vårt er nei. Det som var radikalt og modig i år 2003 er i dag ikke nok dersom investeringen skal være bærekraftig. Det kreves enda mer og den satsningen ønsker vi å ta!

Gjøre en forskjell
Vårt oppdrag er å forvalte dine investeringer på en god måte. Det innebærer både at pengene skal vokse og gi god avkastning, samt at de skal gjøre en forskjell og komme til nytte. Akkurat nå er flere enn 80 selskaper belønnet med vår ’Best in Class-utmerkelse’. Det innebærer at disse selskapene er blant de beste i sin bransje til å ta hensyn til bærekraftige aspekter i sin forretningsvirksomhet. Hva betyr det i praksis? De har gode styringsssystemer, de utvikler grønne produkter, de kjemper for menneskerettighetene og kan samtidig vise til gode finansielle resultater. Vi tror at de er fremtidens vinnere.

Årets TV-aksjon er din mulighet til å bidra! Ved å gi et bidrag til Norsk Folkehjelp har du muligheten til å bli minerydder og støtte arbeidet mot landminer og klasevåpen.

Innsamling via Facebook

Tidligere denne uka samlet Storebrand inn 50.000 kroner til TV-aksjonen og Norsk folkhjelp. Innsamlingen foregikk på Facebook. Budskapet i innsamlingen var "Det koster 20 kroner å rydde 1 kvadratmeter fri for miner og klasebomber. Klikk her og vi gir 20 kr til Norsk Folkehjelp". Responsen var overveldende og i løpet av to timer hadde over 4000 klikket og dermed bidratt til aksjonen. Det betyr at vi nådde taket for hvor mye vi kunne bidra med, langt raskere enn vi hadde forventet. For oss var det helt fantastisk å se hvor mange som ønsket å støtte opp om TV-aksjonen. Vi setter stor pris på alle som bidro og takker ydmykt for engasjementet!

Les mer »

Av: Stina Billinger, bærekraftsstrateg i Storebrand

Nordea investerer i flere selskaper som produserer atomvåpen, selv om oljefondet og andre norske storbanker har valgt å trekke seg ut. Det melder NRK i dag. For Storebrand er det ikke greit å investere i kjernevåpenprodusenter.

Dermed kan nordmenns sparepenger være med på å finansiere kjernefysiske våpen, melder NRK i dag.

Allerede i 2009 fikk Nordea og flere andre banker kritikk for at de investerte i atomvåpenprodusenter som Boeing og EADS. Nordea sier nå at de ikke vil trekke seg ut av selskapene før det finnes et internasjonalt regelverk mot atomvåpen.

Holder ikke å bare følge loven
Samfunnsansvar dreier seg om mer enn bare å følge loven. Synes virkelig Nordeas kunder det er ok at de tjener penger på atomvåpenproduksjon? 

Det holder heller ikke for Nordea å vise til at de avventer et internasjonalt forbud mot atomvåpen, slik vi fikk med klasevåpen. Det finnes nemlig allerede en internasjonal ikkespredningsavtale som gjelder kjernevåpen.
Dessuten har International Court of Justice i Haag fastslått at de mener at bruk av kjernevåpen strider mot internasjonal rett. Avtalen gjør at Storebrand ikke investerer i kjernevåpen.

Pengene fra årets TV-aksjon går til mine- og
bomberydding. Foto: Werner Anderson.

På samme måte velger vi bort klasevåpen- og landmineprodusenter, noe som er høyaktuelt i forbindelse med neste helgs TV-aksjon. Pengene skal gå til inntekt for Norsk Folkehjelp og deres arbeid med å fjerne miner og klasebomber.

PS: Storebrand tar i disse dager et nytt steg i å ytterligere styrke vår posisjon ved å integrere avdelingen for bærekraftige investeringer i forvaltermiljøet. På denne måten blir risikovurderingen mer integrert med forvaltingen av pensjons- og sparemidlene til våre kunder. Vi skal oppnå best mulig avkastning for våre kunder, men ikke for enhver pris.

Les mer »