Storebrand-header

Storebrandbloggen

10. september 2009

Eldrebølgen del II – Helsekøer: Hvem tar vare på oss når vi blir syke?

Av: Lars Hovdan Molden, konserntrainee i Storebrand

Helsekøene er allerede lange og et debattert tema i valgkampen. Men la oss for et øyeblikk tenke oss en dobling i helsekøen. Dette er ikke noe skrekkscenario, men heller en reell mulighet i kjølevannet av eldrebølgen.



Eldre bruker flere helse- og omsorgstjenester enn yngre. Eldrebølgen vil derfor føre til en dramatisk økning i helsekøene - en økning sektoren selv frykter, melder NRK. I dag bruker vi i Norge over 11% av BNP på helse (SSB rapport). Med voksende andel eldre, og forbedret teknologi som gjør at vi kan behandle flere typer lidelser, kommer dette til å vokse.

Spørsmålet, som debatteres heftig i høstens valgkamp, er hvordan vi best kan innrette oss for å møte denne utfordringen. Spesielt har høyresiden vært klar på at det private tilbudet innen helse og omsorg må styrkes. Venstresiden har på sin side hevdet at private løsninger vil gi et klassedelt helsevesen hvor de med penger vil få et bedre tilbud på bekostning av de fattige. Dette ble også diskutert i en tidligere blogg. Men det mest nærliggende spørsmålet er hvordan dette vil påvirke deg og hva du kan gjøre for å møte denne utfordringen i fremtiden. For det første ser man at land med mindre økonomisk ryggrad enn Norge har en større andel egenbetaling for sine helsetjenester (The Economist Special Report). Man kan stille seg spørsmålet om dette også vil kunne være fremtiden for oss her på oljeberget. I lys av denne utviklingen har vi i andre nordiske land sett økende grad av private helseforsikringer. Samtidig begynner omsorgsforsikringer også å komme til torgs. En måte å møte fremtiden på blir vel derfor å vurdere om ikke noe av dette kan være noe for deg?

Jeg tenker ofte på mine besteforeldre som nå etter hvert havner på pleiehjem. Her hører jeg mine egne foreldre klart uttrykke at de absolutt håper de slipper komatilværelsen på antidepressiva og sovemedisin, uten aktivisering og med semulegrynspudding til dessert. Så tenker jeg hva jeg ønsker meg av min alderdom når helsen svikter og jeg trenger hjelp. Det er i min mening absolutt samfunnets ansvar å sikre at de eldre har det bra. Men vil samfunnet klare dette alene i fremtiden? Eller kan bidrag fra private aktører hjelpe til? Og hvem skal betale? Dette er spørsmål unge og gamle i dag bør ta stilling til og ta grep i forhold til sin egen alderdom. Personlig håper jeg på mye aktivitet, god middag og hyggelig selskap på mine siste dager, privat eller ikke.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Kommenter gjerne blogginnleggene våre!