Storebrand-header

Storebrandbloggen

23. september 2009

Hvor lenge kommer jeg til å leve?

Av: Jan Otto Risebrobakken,  direktør for næringspolitikk
Tror du at du kommer til å leve kortere eller lenger enn gjennomsnittet? I det nye pensjonssystemet kan du vedde med staten om hvor lenge du kommer til å leve.



Fra 2011 kan du selv velge din egen pensjonsalder. Du kan ta ut pensjon fra 62 år, eller fortsette å jobbe. Pensjonsbeholdningen du tjener opp når du jobber skal fordeles på antall år personer i ditt årskull i snitt forventes å leve fra det tidspunktet du tar ut pensjon. Derfor blir pensjonen høyere jo lenger du venter med å ta den ut.

Men hvis du ikke lever akkurat like lenge, eller lenger, enn gjennomsnittet, er det ikke sikkert du får glede av hele pensjonsbeholdningen din.

Hvis du er ved god helse og tror du kommer til å leve lenge, kan du jobbe til du blir 70 år, og satse på å motta en høy pensjon til du blir 90 år. Hvis du får rett, vil dette lønne seg. Du får en høy pensjon, og du vil motta den i flere år enn det gjennomsnittet som ligger til grunn for beregning av pensjonen. Hvis du tar feil, taper du pensjon. Du får høy årlig pensjon fordi du har jobbet lenge, men hvis du dør bare et par år etter at du tar ut pensjon får du likevel bare ut en liten del av den pensjonsbeholdningen du har tjent opp. Resten går inn i det store sluket, og bidrar til å finansiere pensjonene til de andre som lever lenger.

Veddemål med staten
I det nye pensjonssystemet får du dermed muligheten til å vedde med staten om hvor lenge du kommer til å leve. En person som er født i 1963 kan forvente å leve i 16,7 år fra fylte 67 år – i gjennomsnitt. Men variasjonen er stor, avhengig av helse og livsstil. Regjeringen har selv vist hvordan forventet levealder varierer for ulike yrker.

F. eks. er forventet gjenstående levetid for mannlige servitører bare 11,2 år fra 67 år, mens kvinnelige lærere og fysioterapeuter kan forvente å leve i over 20 år fra de fyller 67 år. Dødelighetsforskjellen mellom yrker er høyere blant menn enn blant kvinner. Mens forskjellen mellom yrkene med høyest og lavest forventet levealder blant menn var 6,5 år, var tilsvarende forskjell blant kvinner på 3,8 år.

Pengene eller livet?
Bør man så gjette på egen levealder og finregne på forventet pensjonsutbetaling før man bestemmer seg for når man skal ta ut pensjon? Eller er andre ting vel så viktige? Har du en jobb du liker og trives med er det kanskje det som bør avgjøre om du fortsetter å jobbe eller ikke? Alle har ikke som mål å gjøre pensjonisttilværelsen lengst mulig. Uansett bør du være klar over hvordan det nye pensjonssystemet fungerer og hvilke muligheter og konsekvenser som ligger i det å skulle velge sin egen pensjonsalder.

Ønsker du å lære mer om hvordan pensjonsreformen slår ut for deg, sjekk ut Storebrands nye nettløsning - Pensjonsopplysningen.

7 kommentarer:

Anonym sa...

Det beste er kanskje ta ut så mye som mulig så tidlig som mulig for så å jobbe og fortsette sparingen samtidig? Hva er ulempen med en sånn løsning?

Anonym sa...

Til forrige kommentar: Hvis du lever til du blir 100, vil vel totale pensjonsutbetalinger bli høyere hvis du venter med å ta ut pensjon til du blir 70 eller 75? Men din løsning med å ta ut pensjon tidlig og fortsette å jobbe gir nok lavest risiko. Eller har jeg misforstått?

Anonym sa...

herregud så komplisert...

Anonym sa...

Man skal være klar over at dersom man spekulerer i å ta ut pensjon fra folketrygden for å spare dette og så fortsette å jobbe fullt, vil dette gi høyere inntekt og dermed få betydning for den enkeltes skattenivå. Du skal ha god avkastning på de sparepengene for at det skal lønne seg.

Anonym sa...

Hvem arver pengene dersom man dør før man tar ut sin pensjonsbeholdning? Har man tatt ut pengene tidlig, så får arvingene den delen av beholdningen som er tatt ut. Dør jeg tidlig, så er dette en "gave" til mine samtidig fødte.. ?

Anonym sa...

Skulle tro at om man tar ut pensjon samtidig som man jobber, så øker man pensjonsbeholdningen med den inntekten som kommer fra lønn eller næring. Høyere pensjonsbeholdning skulle da gi en høyere pensjon i de påfølgende år selv om skatten også blir høyere i årene frem til man går av. Tar man ut pensjon sent og dør tidlig øker dette "arven" til barn av de pensjonistene som lever lengst.

Jan Otto Risebrobakken sa...

Hei,
her er det mange kommentarer. Det er bra, dette er realiteter i det nye pensjonssystemet som vi må forholde oss til, og jeg tror mange av de som kan ta ut pensjon fra 2011 er lite forberedt på det. Ser at noen spør om hva som skjer med "resten" av pensjonsbeholdningen når man dør. Disse midlene går ikke til arvinger, men bidrar til å finansiere pensjonen for de andre i ditt årskull som lever lenger. I et tidligere forslag ble dette vist eksplisitt som en slags "overlevelsesgevinst", hvor pensjonsbeholdningen din hvert år ble tilført et bidrag fra de i ditt årskull som falt fra i løpet av året. I den endelige modellen er dette i stedet lagt inn i opptjeningen, og ikke synlig for den enkelte på samme måte. Det er kanskje like greit, og bidrar ihvertfall til et litt enklere system...

Jan Otto Risebrobakken

Legg inn en kommentar

Kommenter gjerne blogginnleggene våre!