Storebrand-header

Storebrandbloggen

19. oktober 2009

Mikrofinans – et kraftfullt verktøy mot fattigdom

Av: Idar Kreutzer, konsernsjef i Storebrand

Pengene fra TV-aksjonen tilfaller i år mikrofinansprosjekter i utviklingsland. Veldedige og kommersielle krefter kan sammen øke utbredelsen av mikrofinans, og dermed bidra til å redusere fattigdommen i verden.




Storebrand er Norges største private investor innenfor mikrofinans. Vi har plassert ca 200 millioner kroner av våre kunders pensjonsmidler i ulike mikrofinansfond og -prosjekter, noe av det via Det norske mikrofinansinitiativet.

Mikrofinans passer godt inn i Storebrands investeringsstrategi. For oss er dette både forretning og samfunnsansvar: Disse investeringene og utlånene skal både gi avkastning til kundene våre og bidra til en positiv utvikling i fattige land. Siden vi gjorde de første investeringene i mikrofinans i 2005/06 har den årlige avkastningen vært 3 til 5 prosent. Det er meget hyggelige tall i en periode med finanskrise. Vårt inntrykk er at mikrofinansbransjen har klart seg godt gjennom nedturen. En av årsakene til det er at fattige lever i en konstant finanskrise og har det trangt uansett om det er gode eller dårlige tider.

Over 100 millioner av verdens fattigste familier mottar mikrolån i dag, ifølge Microcredit Summit Campaign. Mer enn 80 prosent av lånekundene er kvinner. Care, som står bak årets TV-aksjon, har også kvinner som målgruppe. Ifølge Care skal aksjonsmidlene gå til å opprette spare- og lånegrupper, hovedsakelig i Afrika. Hver gruppe består av 15-30 kvinner som sparer i fellesskap og låner ut penger internt i gruppen. Pengene skal brukes til å skape egne arbeidsplasser – for eksempel kjøpe inn en geit, en ny åkerlapp eller en symaskin. Pengene kan også gå til skolegang for barna, legehjelp og andre nyttige formål.

Selvdrevne spare- og lånegrupper er den enkleste formen for mikrofinans, og retter seg mot de aller fattigste. I den andre enden av skalaen finner vi kommersielle mikrofinansbanker – som retter seg mot lavinntektsgrupper, og i mindre grad de aller fattigste. Disse tilbyr både innskudd, lån og forsikringer til mikroentreprenører som sjelden får lån i vanlige banker. Kundene får dermed mulighet til å jobbe seg ut av fattigdommen ved egen hjelp. Bankene er drevet av kommersielle aktører, men skal også skape samfunnsmessig ansvarlige resultater. Det er hovedsakelig slike mikrofinansbanker som Storebrand investerer kundenes pensjonspenger i.

Det er ikke noe motsetningsforhold mellom veldedig og kommersiell virksomhet innenfor mikrofinans. Utviklingslandene trenger begge deler - og mer til. Uten deltagelse fra kommersielle aktører hadde bransjen aldri greid å tilby 100 millioner fattige familier mikrokreditt. Vi ser at globale aktører som Deutsche Bank, Morgan Stanley og Societe Generale har etablert avdelinger og fond for mikrofinans. Deutsche Bank estimerte for to år siden at de totale lånevolumer i mikrofinanssektoren var på 25 milliarder dollar. Likevel klarer sektoren kun å betjene en tidel av potensiell kundemasse, som anslås til 1 milliard personer. Med andre ord: Det er utvilsomt rom for flere aktører – både kommersielle og veldedige.

Den sterke veksten i mikrofinans skjer imidlertid ikke uten negative effekter. Blant annet kan det gis for mye lån til personer som ikke kan betjene lånene. Dagbladet satte søkelyset på nettopp dette i lørdagens oppslag i Magasinet ”Gjelda etter Yunus”. Dette tar bransjen på alvor. Mange av de største mikrofinansinstitusjonene har eksempelvis gått sammen om å lage tydeligere internasjonale spilleregler for å beskytte låntagerne bedre (Campaign for client protection in microfinance).

Mikrofinans gir utvilsomt et vesentlig bidrag til å nå FNs tusenårsmål om å utrydde ekstrem fattigdom. Næringslivet kan ikke fungere i et samfunn som bryter sammen, og en positiv samfunnsutvikling er avhengig av et velfungerende næringsliv. Både ved å gi til årets TV-aksjon og ved å stille krav om samfunnsansvarlig forvaltning av din pensjon og sparepenger, kan du være med å bidra til langsiktig, positiv utvikling for verdens fattigste.

3 kommentarer:

Anonym sa...

Leste i Dagbladet MAgasinet forrige helg at flere eksperter stiller spørsmål om mikrofinans virkelig hjelper verdens fattige... Har dere seriøse forskingsrapporter å vise til?

Blogger Admin Storebrand sa...

Svar til personen som lurer på om mikrofinans virkelig hjelper de fattige: Det er publisert utallige forsikringsrapporter om dette temaet, men det er ingen entydelig konklusjoner. Ut fra hva engasjerte personer i Storebrand erfarer, heller majoriteten av forskere til at mikrofinans er et effektivt og bærekraftig verktøy for å redusere verdens fattigdom.

CGAP er en av de mest anerkjente forskningssentre innen mikrofinans og fattigdomsbekjempelse. CGAP har en interessant artikkel på sine nettsider "Does Microfinance Help Poor People?"
http://www.cgap.org/p/site/c/template.rc/1.26.11415/
Her kan man bl a lese:

- Unfortunately, scientific testing of the impact of microfinance is surprisingly difficult. If we find that people who got microloans are doing better than those who didn’t, does this mean that the loans caused the improvement? Maybe not.
- Based on what we know now, it seems unlikely that a year of microlending helps poor people as much as a year of a girls’ primary education (for instance). The true advantage of microfinance is not that each “dose” is more powerful, but rather that each dose costs much less in subsidies. Social programs like primary education and health care usually require large continuing subsidies, using up scarce tax dollars year after year.
- Microfinance is different: when it is done right, relatively small up-front subsidies lead to permanent institutions that can continue providing services year after year with no further subsidy needed, and can expand those services to reach many millions of low-income clients.

Mvh
Bjørn Erik Sættem, informasjonssjef i Storebrand

Kristian sa...

Mye av den positive omtalen av mikrofinans kommer fra to studier fra Bangladesh - Pitt og Khandker (1998) og Khandker (2005). Ved å analysere de samme datasettene viser Roodman og Morduch (2009) at sammenhengene de nevnte studiene fant skyldtes feil bruk av statistiske teknikker, noe som betyr at sammenhengene skyldes omvendt kausalitet, eller utelatte variabler. Den endogene sammenhengen mellom kreditt og forbruk varierer stort i undergruppene. Undersøkelsen viser også at det er sviktende grunnlag for å hevde at lån til kvinner er bedre enn lån til menn.

Forøvrig, når Kreutzer skriver at "Det er ikke noe motsetningsforhold mellom veldedig og kommersiell virksomhet innenfor mikrofinans" så tar han feil. Det er nettopp det kommersielle ved mikrofinans som (potensielt) gjør at lånetakeren investerer og driver business. I Yunus' ord: One dolar borrowed is invested, one dollar in philantrophy is eaten". Eller i alle fall noe i den dur. Det er noen år siden jeg hørte ham si det. Poenget er i alle fall at en kan forvente mer verdiskapning når lånetakeren skal betale tilbake, at det skaper en viss motivasjon.

Legg inn en kommentar

Kommenter gjerne blogginnleggene våre!