Av: Olav Chen, senior porteføljeforvalter
Norges Bank holdt som ventet renten uendret i dag. Samtidig nevnte de at de "har som et alternativ vurdert å øke renten ved dette møtet". På kodet markedsspråk betyr det at sentralbanken kommer til å heve renten 28. oktober, hvor også ny pengepolitisk rapport utkommer med tilhørende ny rentebane.
Den nye rentebanen viser trolig at det er flere rentehevinger å vente fremover. Dette fordi norsk økonomi utvikler seg langt sterkere enn noen og Norges Bank kunne forestilt seg. Nye tall som kom i dag fra SSB viser at ledigheten fortsatt er rekordlavt og på 3%. Faktisk har den falt litt den siste tiden, mens de aller fleste og inkludert Gjedrem (bildet) ventet at den skulle stige kjapt til 4%. I går kom også NAV og meldte at de nedjusterte prognosene sine for antall ledige med hele 30.000. Det vil jo på sikt skape høyere press i norsk økonomi enn ventet, og dermed er det på sin plass å signalisere rentehevinger. Norges Bank setter jo renten på basis av hva inflasjonen er på 2-3 års sikt, og ikke dagens inflasjon som fortsatt trender ned. I tillegg har det globale vekstbildet forbedret seg betydelig siden for ett halvt år siden også.
Storebrand Kapitalforvaltning gikk til en moderat undervekt av norske statsobligasjoner allerede i juni, etter at Norges Bank kuttet renten litt overraskende og varslet at den skulle bli liggende der inntil mai 2010. Det betyr implisitt at vi har trodd på et høyere rentenivå siden da og har fått betalt for det. Vi trakk undervekten også videre ned etter signalene fra Norges Bank sist, og ligger i dag fortsatt undervektet. Det viser seg i dag å ha vært en riktig avgjørelse. Les mer her.
Og til slutt, når vi prater om renter etc. I går kom også IMF (det internasjonale pengefondet) med ny rapport. De som vil lese kortversjonen av denne, kan lese Sofie Mathiassen gode kommentar i Dagens Næringsliv side 2 i dag. Det de tar til ordet for, er at pengepolitikken i større grad skal hensynta aktivapriser som boligpriser, og ikke blindt bare styre etter snever konsuminflasjon. Altså foreslår IMF at sentralbanker skal "lene seg mot vinden", som jeg lenge har ment burde være tilfelle. Dette mener jeg er et steg i riktig retning, og jeg føler at konsensus i sentralbankmiljøene beveger seg i den retningen. Dette er likevel noe som tar tid. Og ikke minst må politikere som utformerer mandatet til Norges Bank på banen. Boligskatten er også for gunstig. På sistenevnte punkter tviler jeg likevel på at politikere tør å ta grep…
Følg også med på http://twitter.com/olavchen
Av: Jan Otto Risebrobakken, direktør for næringspolitikk
Tror du at du kommer til å leve kortere eller lenger enn gjennomsnittet? I det nye pensjonssystemet kan du vedde med staten om hvor lenge du kommer til å leve. Men hvis du ikke lever akkurat like lenge, eller lenger, enn gjennomsnittet, er det ikke sikkert du får glede av hele pensjonsbeholdningen din.
Hvis du er ved god helse og tror du kommer til å leve lenge, kan du jobbe til du blir 70 år, og satse på å motta en høy pensjon til du blir 90 år. Hvis du får rett, vil dette lønne seg. Du får en høy pensjon, og du vil motta den i flere år enn det gjennomsnittet som ligger til grunn for beregning av pensjonen. Hvis du tar feil, taper du pensjon. Du får høy årlig pensjon fordi du har jobbet lenge, men hvis du dør bare et par år etter at du tar ut pensjon får du likevel bare ut en liten del av den pensjonsbeholdningen du har tjent opp. Resten går inn i det store sluket, og bidrar til å finansiere pensjonene til de andre som lever lenger.
Veddemål med staten
I det nye pensjonssystemet får du dermed muligheten til å vedde med staten om hvor lenge du kommer til å leve. En person som er født i 1963 kan forvente å leve i 16,7 år fra fylte 67 år – i gjennomsnitt. Men variasjonen er stor, avhengig av helse og livsstil. Regjeringen har selv vist hvordan forventet levealder varierer for ulike yrker.
F. eks. er forventet gjenstående levetid for mannlige servitører bare 11,2 år fra 67 år, mens kvinnelige lærere og fysioterapeuter kan forvente å leve i over 20 år fra de fyller 67 år. Dødelighetsforskjellen mellom yrker er høyere blant menn enn blant kvinner. Mens forskjellen mellom yrkene med høyest og lavest forventet levealder blant menn var 6,5 år, var tilsvarende forskjell blant kvinner på 3,8 år.
Pengene eller livet?
Bør man så gjette på egen levealder og finregne på forventet pensjonsutbetaling før man bestemmer seg for når man skal ta ut pensjon? Eller er andre ting vel så viktige? Har du en jobb du liker og trives med er det kanskje det som bør avgjøre om du fortsetter å jobbe eller ikke? Alle har ikke som mål å gjøre pensjonisttilværelsen lengst mulig. Uansett bør du være klar over hvordan det nye pensjonssystemet fungerer og hvilke muligheter og konsekvenser som ligger i det å skulle velge sin egen pensjonsalder.
Ønsker du å lære mer om hvordan pensjonsreformen slår ut for deg, sjekk ut Storebrands nye nettløsning - Pensjonsopplysningen.
Les mer »
Av: Bjørn Erik Sættem, informasjonssjef i Storebrand
En ny undersøkelse fra Storebrand Bank viser at 8 av 10 nordmenn tror at renten vil øke de neste 5-10 årene. Jeg er positivt overrasket: Nordmenn er ikke blendet av den lave renten, men har realistiske forventninger. Blant andre Dagsavisen og Dagbladet omtaler undersøkelsen fra Storebrand Bank og Norstat, som viser at de fleste tar høyde for en høyere rente. Kun 8 prosent tror den gjennomsnittlige boliglånsrenten vil ligge på under 4 prosent de neste 5-10 årene.
Rekordlav rente i dag
Grafen til venstre viser 3 måneders norsk pengemarkedsrente siden 2002. De beste boliglånerentene ligger normalt ca ett prosentpoeng høyere. I dag er den flytende boliglånsrenten rundt tre prosent. Det er rekordlavt, og på nivå med bunn-nivåene i 2004 og 2005. De fleste forstår at ikke dette kan vedvare – det viser også undersøkelsen. Jeg hadde trodd at flere ser seg blind på dagens lave rente, og glemmer å tenke tilbake til årene rundt 2000, hvor lånerenten lå rundt 8 prosent.
Litt for lave forventninger
Likevel viser undersøkelsen at flertallet (65 prosent) tror på en boliglånerente på mellom 4 og 6 prosent de neste 5-10 årene. Kun 16 prosent tror på lånerenter over 6 prosent. Vi er nok litt vel optimistiske og burde nok skrudd opp renteforventningene litt, i alle fall dersom vi skal lytte til Norges Bank.
Norges Bank tror på 6-7 prosent
I august uttalte sentralbanksjefen til DN at flere burde binde renten. Sentralbanksjef Gjedrem sa også at han anså at et normalt rentenivå for norsk økonomi vil være rundt 5-6 prosent.
Jeg antar at Gjedrem her tenker på styringsrenten, og at man dermed må plusse på om lag ett prosentpoeng for å få boliglånsrenten. Dermed anslår sentralbanken at boliglånsrentene på lang sikt vil ligge på 6-7 prosent, altså i øvre del av skalaen i forhold til hva nordmenn tror. I så fall kan man forstå Gjedrems fastrenteanbefaling bedre.
Se på fastrentene
En annen god pekepinn på rentenivået de neste årene er fastrentesatsene. 5 og 10 års fastrentelån til bolig har i dag en rente på mellom 5 og 6,5 prosent, avhengig av sikkerhet og bindingstid. Markedet tror altså på noe lavere renter på lang sikt enn sentralbanken.
Med kommende eldrebølge og ditto spareoverskudd skapt av pensjonister i store deler av verden – er mitt stalltips en flytende boliglånsrente på mellom 5 og 6 prosent de neste 5-10 årene. I så fall bør du ikke binde renten for å tjene penger, men som en forsikring mot unormalt høye renter.
Hva tror du om rentene fremover?
Les mer »
Av: Lars Hovdan Molden, konserntrainee i Storebrand
Helsekøene er allerede lange og et debattert tema i valgkampen. Men la oss for et øyeblikk tenke oss en dobling i helsekøen. Dette er ikke noe skrekkscenario, men heller en reell mulighet i kjølevannet av eldrebølgen. Eldre bruker flere helse- og omsorgstjenester enn yngre. Eldrebølgen vil derfor føre til en dramatisk økning i helsekøene - en økning sektoren selv frykter, melder NRK. I dag bruker vi i Norge over 11% av BNP på helse (SSB rapport). Med voksende andel eldre, og forbedret teknologi som gjør at vi kan behandle flere typer lidelser, kommer dette til å vokse.
Spørsmålet, som debatteres heftig i høstens valgkamp, er hvordan vi best kan innrette oss for å møte denne utfordringen. Spesielt har høyresiden vært klar på at det private tilbudet innen helse og omsorg må styrkes. Venstresiden har på sin side hevdet at private løsninger vil gi et klassedelt helsevesen hvor de med penger vil få et bedre tilbud på bekostning av de fattige. Dette ble også diskutert i en tidligere blogg. Men det mest nærliggende spørsmålet er hvordan dette vil påvirke deg og hva du kan gjøre for å møte denne utfordringen i fremtiden. For det første ser man at land med mindre økonomisk ryggrad enn Norge har en større andel egenbetaling for sine helsetjenester (The Economist Special Report). Man kan stille seg spørsmålet om dette også vil kunne være fremtiden for oss her på oljeberget. I lys av denne utviklingen har vi i andre nordiske land sett økende grad av private helseforsikringer. Samtidig begynner omsorgsforsikringer også å komme til torgs. En måte å møte fremtiden på blir vel derfor å vurdere om ikke noe av dette kan være noe for deg?
Jeg tenker ofte på mine besteforeldre som nå etter hvert havner på pleiehjem. Her hører jeg mine egne foreldre klart uttrykke at de absolutt håper de slipper komatilværelsen på antidepressiva og sovemedisin, uten aktivisering og med semulegrynspudding til dessert. Så tenker jeg hva jeg ønsker meg av min alderdom når helsen svikter og jeg trenger hjelp. Det er i min mening absolutt samfunnets ansvar å sikre at de eldre har det bra. Men vil samfunnet klare dette alene i fremtiden? Eller kan bidrag fra private aktører hjelpe til? Og hvem skal betale? Dette er spørsmål unge og gamle i dag bør ta stilling til og ta grep i forhold til sin egen alderdom. Personlig håper jeg på mye aktivitet, god middag og hyggelig selskap på mine siste dager, privat eller ikke.
Av: Lars Hovdan Molden, konserntrainee i Storebrand
Eldrebølgen kommer. Antallet eldre vil eksplodere om noen tiår og nå hele 1.5 millioner i 2060, melder NRK. Hva betyr dette for den enkelte som i dag vurderer hvordan hun skal forberede seg til pensjonisttilværelsen?Figuren til venstre bør skremme alle skattebetalere. Den viser befolkningssammensetningen i Norge fra1950 til 2050 (kilde SSB). Mens det i 1950 bare var vel 8 prosent eldre 67 år og over, er dagens andel vel 13. I 2030 øker andelen til 19 prosent og til 22 prosent i 2050.
Eldrebølgen kommer på grunn av bedrede levekår og medisinsk utvikling. Fremtidens pensjonist lever altså lenger, men er også opptatt av helt andre ting enn kamferdrops og hekling. Det blir med andre ord flere eldre enn før, og de krever adskillig mer. Så hvordan vil dette slå ut på den enkelte?
Konsekvensen er klarest for den enkeltes pensjonsnivå. Samfunnet har tatt konsekvensen av høyere levealder i arbeidet med ny folketrygd (se tidligere blog ”Unge – våkn opp av pensjonsdvalen”). Her tar man hensyn til levealderen gjennom en såkalt levealdersjustering. Derfor blir pensjonsnivået avhengig av hvor lenge en person på din alder statistisk sett lever. Så dersom du ikke jobber lenger enn før vil du, alt annet likt, få mindre i måneden som pensjonist. Dette kan ha to mulige løsninger for din del.
For det første kan tjenestepensjonen (den pensjonen du mottar fra din arbeidsgiver) kompensere for dette. Det viser seg imidlertid at dette trolig ikke blir løsningen for de aller fleste med dagens regelverk.
Den andre, og mer sannsynlige løsningen, er å spare mer på egen hånd. Det tilbys i dag en skog av ulike produkter som kan hjelpe deg til å spare for en aktiv alderdom, og flere produkter kommer helt sikkert. Ditt hovedformål med denne sparingen vil jo uansett være å ha så mye som mulig når du blir pensjonist. Men du vil ikke ta for stor risiko.
Mine beste råd er derfor å tenke på følgende:
• Start pensjonssparingen så tidlig som mulig.
• Har du lenge igjen til pensjon bør du sørge for å spare litt mer i aksjer.
• Har du kort tid igjen til pensjon, bør du holde deg unna for mye aksjer.
Gjennom privat sparing har du muligheten til å skape deg den aktive pensjonstilværelsen du gjerne ønsker deg – en tilværelse preget av høy aktivitet og mye glede. Les mer »
Av: Lars Hovdan Molden, konserntrainee i Storebrand
Avisene var denne våren og sommeren fulle av diskusjoner rundt pensjonsspørsmålet. Naturlig nok ledet foreldregenerasjonen an gjennom tarifforhandlinger og lønnsoppgjør. Dessverre var de unge fraværende i debatten.
Et drama har sågar utspilt seg i forhandlingene mellom fagforeningene og offentlig sektor som arbeidsgiver. Parolen var klar: Vi går ikke med på reduksjon i våre pensjonsplaner. Men de unges stemmer uteble. I vårt fravær tok våre foreldre beslutninger som vil påvirke de yngre generasjoner i all overskuelig fremtid.
Jens Stoltenberg satte i 2001 i gang et arbeid med å fornye Folketrygden og herunder pensjonssystemet. Dette skal iverksettes i 2011. Det var disse endringene som nå foreslås som ble stridskjernen i årets tariffoppgjør i offentlig sektor. Og for en kamp det ble! Se for eksempel NRKs nyhetssak her.
Pensjonsreformen ble igangsatt fordi man var bekymret for fremtiden. Dagens velferdsstat koster masse penger, men fremtidens velferdsstat vil nå et astronomisk omfang – frykter man. Vi lever lenger, vi blir stadig mer kravstore, vi kan behandle flere sykdommer, og vi setter i økende grad stor pris på fritid. Så kombinasjonen av disse var bakgrunnen for at noe måtte gjøres.
Fagforeningene frykter, med rette, at man nå ønsker å redusere pensjonsnivået for like mange års deltakelse sammenliknet med i dag. Altså dersom man sammenlikner samme person som går av ved 67 i ny og gammel modell, kommer ny modell dårligere ut. Dette er for å spare penger, og det faller ikke i god jord blant fagforeningsledere. Resultatet så vi under vårens forhandlinger der det stort sett endte med at fagforeningene fikk det som de ville med en videreføring av dagens ordning, som blant andre NRK meldte.
En ting er at ”arbeidslinjen” som lå til grunn for pensjonsforliket falt på steingrunn da insentiver for å stå lenger i arbeid bortfalt. Det som virkelig bekymrer meg er at unge mennesker var besynderlig stille i denne debatten!
Det kan meget godt hende at Arne Johannessen og Helga Hjetland, begge tilknyttet paraplyorganisasjon UNIO, har alle grunner til å vegre en reduksjon i pensjonsnivået. Men på den annen side er de også pensjonister om kun få år.
Vi som ikke har fylt 30 år burde stille oss spørsmålet om hvorvidt vi er villige til å la ”gamlingene” diktere termene for vår fremtid og vår pensjon? Kanskje er en reduksjon i pensjonsnivået dersom man går av tidlig et nødvendig onde for å sikre langsiktighet i velferdsstaten, og fortsatt høy sysselsetting i Norge? Dette er noe vi unge burde engasjere oss litt mer i. Noen må jo uansett ta regningen for høyere levealder, større krav og et dyrere behandlingstilbud. Og det blir i hvert fall ikke Arne Johannessen. Så langt har nemlig levealder og medisinsk utvikling ikke kommet – ennå.
