Av : Bjørn Erik Sættem, informasjonssjef i Storebrand

Kun 1 av 10 velger fast rente på boliglånet, stikk i strid med hva sentralbanksjefen råder til. Tenk deg et lån som drar nytte av at flytende rente normalt er billigst, men som har forutsigbarhet som et fastrentelån. Genialt?

Kun 1 av 10 husholdninger velger fast rente på boliglånet, viser ferske tall fra SSB gjengitt av VG. En undersøkelse utført av Norstat for Storebrand i oktober, viser samtidig at bare 1 av 10 tror at fastrente lønner seg fremfor flytende rente. 4 av 10 svarer at de aldri har vurdert fastrente. Dette er neppe tall sentralbanksjefen vil like.

Sentralbanksjef Svein Gjedrem (bildet) uttalte tidligere i høst at han mener flere nordmenn bør binde renten. - Det er ikke klokt å finansiere med flytende rente, hvis du ikke har økonomi til å bære renter på syv-åtte prosent, sa Gjedrem til DN.no.

Jeg er uenig med sentralbanksjefen når han uttaler at folk som ikke binder lånerenten er spekulanter. De fleste har økonomi til å tåle svingninger i renten, og da har flytende rente vist seg til å være rimeligst over tid. Det mener også min gamle arbeidsgiver Dine Penger i denne artikkelen.

Nok om det. Jeg har en ide til en ny type boliglån som jeg tror vil kunne slå an: Liksom-fastrentelån: Lånet har flytende rente, men du betaler renter og avdrag som om det skulle være et fastrentelån. Dermed får du glede av at flytende rente normalt er noe lavere enn fast rente, samtidig som du tvangssparer til perioder med høyere rente.

Et eksempel: La oss si at din flytende lånerente i øyeblikket er 3 prosent. I dag kan du få fastrentelån til 5-6 prosent. Med et Liksom-fastrentelån kan du selv velge fastrentesats som styrer innbetalingen din. Du velger 6 prosent. Med et lån på 1 million, betaler du 60.000 kroner i renter det første året. Men du betaler kun 30.000 kroner i lånerente til banken. De resterende 30.000 settes på en sparekonto. Er du litt tøffere, kan pengene gå inn i aksjefond.

La oss si at renten stiger til 8 prosent det fjerde året. Du betaler fortsatt kun 6 % rente på ditt liksom-fastrentelån. Siden du har spart opp penger på sparekontoen din i tre år, vil pengene her brukes til å betale de ekstra rentene på boliglånet ditt. Dersom lånet fortsatt er 1 million, vil 20.000 kroner dekkes av sparekontoen din. Genialt?

Blir rentene lavere enn forventet i lånets løpetid, vil du sitte igjen med en god slump penger etter at lånet er nedbetalt. Disse pengene kan du se på som pensjonssparing. Blir rentene høyere, må du skyte inn ekstra penger underveis, men overraskelsen blir langt mindre enn normalt, siden du har bygget opp en solid buffer.

Jeg foreslo denne lånetypen for Storebrand Bank for to-tre år siden, forrige gang renten var lave. Banken har ikke tatt ideen videre ennå. Er det noen andre banker som tenner på ideen?

Kunne DU tenke deg et liksom-fastrentelån? Kommenter saken under!

(Denne bloggen er en oppdatert versjon av en blogg fra 13. august)

Les mer »

Av: Bjørn Erik Sættem, informasjonssjef i Storebrand

Nesten halvparten av de yrkesaktive i alderen 60-65 år vil kombinere pensjon og lønnet arbeid i årene fremover. Det er gode nyheter for oss som bekymrer oss for om staten har ryggrad til å bære fremtidige pensjonsforpliktelser!

I forbindelse med den nye pensjonsreformen har Storebrand og Synovate gjennomført en landsdekkende undersøkelse blant nordmenn i alderen 60-65 år. Dette er de første kullene som kan ta ut pensjon etter nye regler når pensjonsreformen innføres 1. januar 2011. Undersøkelsen, som er omtalt i flere medier i dag, blant andre VG, har mange interessante funn:

Kun én av fire respondenter ønsker å slutte helt i arbeidslivet, slik pensjonsreformen åpner for fra 2011. Det er gledelige tall, synes jeg! Norge trenger mer arbeidskraft for å møte eldrebølgen. Derfor er det positivt at så mange av de nye pensjonistene vil kombinere pensjon og arbeid.

Målet med pensjonsreformen er å gjøre det mer attraktivt å stå lengre i arbeid. Fra og med 2011 kan du ta ut pensjon fra folketrygden fra du fyller 62 år og samtidig jobbe så mye du vil, uten avkorting av pensjonen. (Dette gjelder i alle fall ansatte i privat sektor – ansatte i offentlig sektor får fra 2011 dessverre ikke samme frihet til å kombinere arbeid og pensjon).

I undersøkelsen svarer 43 prosent, tilsvarende 85 000 nordmenn mellom 60 og 65 år, at de vil fortsette å jobbe etter at de blir pensjonister. Én av fire vil ta ut full pensjon og slutte i arbeidslivet, mens én av fem ikke har bestemt seg. De siste 12 prosentene vil fortsette å arbeide og vente med å ta ut pensjon til de slutter i arbeidslivet.

Dette viser at incentivene i pensjonsreformen oppleves som gode, og at mange kan tenke seg å fortsette som yrkesaktive fremfor å pensjonere seg ved første anledning. Men arbeidslysten avtar naturlig nok med alderen: Ingen av respondentene vil jobbe lenger enn 70 år – selv om nytt system ville gitt enda høyere pensjon - opp til 75 år.

Hva mener du om de nye fleksible pensjonsreglene fra 2011? Vil du jobbe lenger enn 62 år for å få høyere pensjon? Eller vil du pensjonere deg ved første anledning – og akseptere en lavere årlig pensjon? Diskutér under!

Finn mer informasjon om hvordan pensjonsreformen påvirker deg her:
http://www.nav.no/
http://www.norskpensjon.no/
http://www.storebrand.no/site/pensjonsskolen.nsf (her kan bl a du regne på hvordan din fremtidige pensjon fra folketrygden påvirkes av når du vil gå av med pensjon)

Les mer »

Av: Lars Hovdan Molden, konserntrainee

Forsikring er basert på en kollektiv tanke. Ideen er enkel: Alle betaler for de få som er uheldige. Dersom mange er uheldige vil alle måtte betale mer. Informasjon vil derfor være helt vesentlig. Det er kanskje her Facebook kommer inn.

En kvinne i Drammen ble tatt for trygdesvindel da det kom frem at hun hadde samboer, til tross for at hun mottok støtte som aleneforsørger (VG). I går leste vi også om en canadisk kvinne som ble nektet videre utbetaling på en uføreforsikring fordi hun fremstod som frisk (VG). Begge tilfellene ble avslørt gjennom sin oppdaterte Facebook.

Hvis begge disse menneskene, og mange andre med tilbøyeligheter til å svindle systemet, hadde vært forsikret samme sted som deg, ville du måtte betale dersom deres svindelforsøk ikke ble oppdaget. Altså vil det alltid være en fordel for ærlige forsikringskunder å være i kollektiv med andre som er like ærlige, og unngå de som forsøker å jukse.

Så når vi nå ser at forsikringsselskapene bruker sosiale medier til å screene sine kunder er det vel bare å søke frem din leverandør på Facebook og bli venn med selskapet. Eller er ditt personvern verdt mer enn noen hundrelapper i høyere forsikringspremie? Du kunne jo også bli venn med banken. De kunne da hjulpet til med å holde ditt forbruk nede ved å reagere på statuser som: ”Jeg har kjøpt nye sko”. Banken kunne da skrevet på veggen din: ”Det er jo hyggelig, men hadde det ikke vært bedre å plassere pengene i fond?”

Personlig velger jeg nok å holde både banker og forsikringsselskaper ut av min private sfære – selv om det kanskje kan koste litt mer på lang sikt. Men aller helst ville jeg nok både unngått misbruk, og å utlevere for mange detaljer på Facebook – og sko handler jeg med god samvittighet.

Les mer »

Av: Kristin Nøkleby Holth, leder Kultur og Sponsing
Idar Kreutzer og ansatte i Storebrand fronter Kreftforeningens julekampanje i år, og støtter Kreftforeningen gjennom å utfordre andre bedrifter til å gjøre det samme. Send en utfordring du også!

Som hovedsamarbeidspartner til Kreftforeningen fronter Storebrands konsernsjef og ansatte nå en kampanje for kreftsaken. Kampanjen foregår i aviser og på nett frem til jul, og er tilknyttet en spennende løsning på Internett.

På kampanjenettsiden kan man som bedrift eller enkeltindivid utfordre sitt nettverk til å støtte kreftsaken. Storebrand ligger som en av fem utfordrere, og du kan ta "vår" utfordring og sende videre. Gjør det gjerne!

Klikk deg inn på utfordringen her.

(Når du kommer inn på siden, møtes du først av tale og animasjon, deretter kommer du inn på siden med fem ulike utfordringer. Klikk da på bildet av Idar Kreutzer og ansatte og ta deres utfordring!)

Storebrand er en viktig bidragsyter til Kreftforeningens arbeid, både ved å bidra med økonomiske midler og gjennom å spre informasjon til våre kunder og ansatte.

Tar du juleutfordringen?

Hva synes du om at bedrifter som Storebrand tar samfunnsansvar ved å støtte frivillige organisasjoner?

Les mer »

Av: Julie Songstad Andersland, Senior SRI-analytiker

Over flere episoder i oktober har NRK-programmet Forbrukerinspektørene (FBI) fulgt en mobiltelefon fra fødsel til død. FBI har blant annet avslørt uverdige arbeidsforhold på to fabrikker i Kina som produserer deler for de store mobilselskapene. Dette er et godt eksempel på en sak som Storebrands avdeling for samfunnsansvarlige investeringer følger nøye med på.

Se alle sakene og TV-klipp i FBIs føljetong ”Connecting People” på NRKs nettsider.

Ved alle slike alvorlige beskyldninger mot selskaper i Storebrands investeringsunivers gjøres det grundige undersøkelser av sakene. Vi kontakter også selskapene som er involvert for å få en kommentar til hvordan de vil løse problemene. Det som er viktig er at selskapene rydder opp og iverksetter tiltak slik at risikoen for gjentakelse er minimal. Dersom et selskap ikke tar problemene alvorlig, risikerer det å bli utelukket fra alle Storebrands egenforvaltede fond og pensjonsporteføljer.

Avdelingen for samfunnsansvarlige investeringer overvåker over 3000 selskaper, og følger med på at de ikke bryter Storebrands konsernstandard for ansvarlige investeringer. Konsernstandarden slår fast at Storebrand ikke skal investere i selskaper som bryter menneskerettigheter, er involvert i grov korrupsjon eller alvorlig miljøskade, eller produserer klasevåpen, landminer eller tobakk. Storebrand vil heller ikke investere i de 10 prosent dårligste selskapene på miljø og samfunnsansvar i høyrisikoindustrier.
Overvåkingen av selskaper gjøres ved hjelp av en spesialtilpasset søketjeneste som søker på mer enn 88.000 nettsider daglig. I løpet av ett år blir det ca 15.000 artikler som gjennomgås av våre analytikere for å avdekke mulig uetisk forretningsførsel i investerbare selskaper. Programmer som NRKs Forbrukerinspektørene er også en kilde i vårt arbeid.

På denne måten kan kundene våre være trygge på at pengene og pensjonen deres forvaltes på en god måte uten at det går ut over lønnsomheten. Storebrands beregninger viser at avkastningen ikke blir dårligere selv om vi stiller strenge etiske krav til selskapene vi investerer i.

Hva mener du? Er du opptatt av at dine spare- og pensjonspenger forvaltes på en samfunnsansvarlig måte? Tror du at det er de mest etiske selskapene som blir morgendagens vinnere, eller er det isteden motsatt? Diskuter nedenfor!

Les mer »