Storebrand-header

Storebrandbloggen

22. februar 2010

Oljefondet - en rettesnor for privat pensjonssparing?

Av: Karsten Solberg, leder produktutvikling i Storebrand Kapitalforvaltning
Det er stor interesse rundt forvaltningsprinsippene til oljefondet (eller Statens pensjonsfond – Utland). Fondets fordeling mellom aksjer, renter og eiendom samt opp- og nedvekting mellom disse aktivaklassene trekkes ofte frem som eksempel på en fornuftig investeringsstrategi. Tidshorisont og nedtrapping av risiko frem mot utbetalingsperioden, er det imidlertid få som har diskutert.




Investeringsstrategien til oljefondet er godt dokumentert. Selv om det er en løpende debatt om den reelle verdien av aktiv forvaltning, er det jevnt over bred støtte til den allokerings- og rebalanseringsstrategien som gjennomføres. Strategisk allokering til aksjer er økt fra 40 til 60 prosent, andelen som kan plasseres i eiendom er økt til 5 prosent, og rebalanseringen skjer ved at friske penger investeres i aktivaklasser som har underprestert, slik at fordelingen opprettholdes.

Når det gjelder tidshorisont, poengteres det jevnlig at valgene oljefondet tar er basert på antagelsen om at midlene skal forvaltes nærmest ut fra et evighetsperspektiv. For den jevne investor vil imidlertid tidshorisonten være kortere, typisk sparing til egen alderdom. Det krever andre tilpasninger.

Vi ser en økt bevissthet rundt investeringsstrategi og tidshorisont i kjølvannet av markedsbevegelsene i 2008 og 2009. Likevel er det forbausende mange privatpersoner som sparer til egen pensjon uten å ha et bevisst forhold til nedtrapping av risiko når man nærmer seg utbetaling. Minst like mange er ukjent med fordelene av å foreta en løpende rebalansering av pensjonsporteføljen. Dette kan føre til at avkastning opptjent over mange år plutselig forvitrer som følge av en uventet og kraftig markedsnedgang like før utbetalingstidspunktet. Bevissthet rundt denne risikoen mener vi er et naturlig tema i folkeopplysningen i forbindelse med ny pensjonsreform.

Det finner flere metoder for å trappe ned risikoen frem mot utbetaling. I mange land i den vestlige verden er det vanlig for personer som nærmer seg pensjonsalder å konvertere verdien av oppsparte midler til en utbetalingsprofil med garanterte og jevne betalinger (annuiteter). Uttaksavtale i aksjefond, også kalt omvendt spareavtale, er en annen fornuftig og klok nyvinning som flere forvaltere og sparere bør ta i bruk.

En annen viktig dimensjon er nytteverdien av nedtrapping. Opplevd nytte av å få gevinst på investeringen er ikke symmetrisk med skuffelsen over å tape like mye: Atferdsbasert forskning viser at graden av smerte ved et verdifall for de fleste investorer oppleves som betydelig større enn graden av glede ved en tilsvarende verdistigning. Denne usymmetriske oppfattelsen av risiko er også et argument for å ta ned den absolutte risikoen i porteføljen i god tid før man nærmer seg utbetalingsperioden. Selv om dette medfører lavere forventet avkastning i den siste delen av oppsparingsperioden, vil større forutsigbarhet og gevinstsikring av akkumulert verdistigning i oppsparingsperioden, kunne kompensere for dette.

Som privatpersoner har vi mye å lære av oljefondet når det gjelder allokering og rebalansering – og tilhørende disiplin ved kjøp og salg. I det norske bedriftsmarkedet er rebalansering og nedtrapping av risiko standard i de fleste innskuddspensjonsprodukter. I det norske privatmarkedet er produkter med slike egenskaper lite kjent, i motsetning til i Sverige. Der er eksempelvis generasjonsfond en meget populær form for pensjonssparing. Også her kan vi lære av svenskene.

Savner du flere spareprodukter med automatisk nedtrapping av aksjeandel? Eller vil du helst gjøre jobben selv? Diskuter nedenfor!

1 kommentar:

Anonym sa...

Enig i at uttaksavtale i fond er klokt. Alle fondsselgere snakker om spareavtaler, men ingen snakker om hvordan man smartest kan selge seg ut. Håper uttaksavtale blir et standardvalg for alle som selger fond etterhvert.
Rolf

Legg inn en kommentar

Kommenter gjerne blogginnleggene våre!