Storebrand-header

Storebrandbloggen

19. april 2010

Pensjonsreformen – en seniorpolitisk tabbe?

Av: Asbjørn Mo, fagdirektør, Storebrand Livsforsikring

Vil du jobbe lenge, eller vil du jobbe kort? Det er i ferd med å bli ditt eget valg. Handler dette valget bare om hva du har råd til, eller også om hva du har lyst til?



Et hovedmål med pensjonsreformen er å få folk til å stå lenger i arbeid enn de gjør i dag. Dette har sin årsak i at Norge trenger hendene og hodene deres i skapende aktivitet. Men om vi faktisk kan jobbe lenger avhenger av tre hovedfaktorer:

- For det første må vi ha vår arbeidsevne i behold.
- For det andre må det ligge en klar vilje til arbeid bak.
- For det tredje må vi ha adgang dit hvor arbeidet skal gjøres.

Hvis lysten overstiger evnen
Vi må først og fremst ha god nok fysisk og psykisk helse til i det hele tatt å være i stand til å gå på jobben. Arbeidsbelastningen vi der blir utsatt for, må være tilpasset slik at helsa holder. Og vi må få tilgang til den kompetansen som behøves for å kunne gjøre det som gjøres skal. Vedlikehold av kompetanse og påfyll av ny kunnskap er avgjørende for å ta vare på arbeidsevnen.

Forebygging av helseskader er naturligvis også kritisk. Ved å oppfatte signaler tidlig, kan større problemer forebygges, det være seg av fysisk eller psykisk art. Det er et alvorlig tankekors at nær halvparten av alle nye uføretilfeller kommer av såkalt ”diffuse” lidelser – lidelser som et fåtall norske leger egentlig har noe forhold til.

Når det verker i viljen
I en undersøkelse foretatt av Storebrand og MMI for noen år siden, sa 4 av 10 at de var villige til å arbeide lenger for at pensjonen fra folketrygden skal opprettholdes på dagens nivå.

Ønsket om å jobbe lenger er likevel ikke bare økonomisk motivert. Forskning om bruk av AFP-ordningen viser at blant de som velger å fortsette til de er 67 år, er de sosiale forholdene på arbeidsplassen den viktigste enkeltårsaken. Det å trives med kollegene, ha en interessant jobb og føle seg verdsatt av arbeidsgiver, er avgjørende for motivasjonen. Den samme forskningen viser at en fjerdedel av AFP-pensjonistene i staten går av fordi de er lei jobben.

At folk slutter med ting de er lei av, er ikke overraskende. Vi trenger å finne ut hvorfor de går lei, hvis vi vil inn til problemets kjerne. Jeg kjenner selv folk som – til tross for at det utløste behov for drastiske kutt i privatøkonomien – har valgt et liv som AFP-pensjonister, uten å nøle. Og jeg kjenner folk som fyller sin fritid med aktiviteter de ikke får fem flate øre for å bedrive. Hvorfor gjør de det da, tro? Fordi de synes det er – gøy!

Nok et tankekors: Hvor mange vil velge å gå av allerede fra 62 år, den dagen alle får muligheten?

Får vi lov til å jobbe lenger?
Det hjelper verken med vilje eller evne – eller begge deler – hvis vi ikke slipper til. I Fafo-undersøkelsen om tidligpensjonering svarte bortimot en tredjedel av alle AFP-pensjonistene at de helst ville jobbet noen år til, hvis de kunne velge. Dette sier de til tross for at frivilligheten er selve grunnstammen i AFP-systemet.
Arbeidsgiverne må klare å se sine ansatte som verdifulle bidragsytere – ikke bare i festtaler. Det betyr bl.a. å tilby jobber som gjør det attraktivt å fortsette. Men det betyr også å omgi seg med et sett av holdninger som gjør at arbeidslivet fortsatt blir til å holde ut for de som har vært med lenge. Det finnes nok av eksempler på at de eldste arbeidstakerne blir marginalisert, diskret holdt utenfor i et mer eller mindre dannet maktspill, og til slutt trekker seg stille tilbake med blomsterkvast i hånda og bitterhet i blikket.

Immanuel Kants morallov fastslår at ”du skal aldri se på et menneske bare som et middel til noe, men alltid også se på det som et mål i seg selv”. Hvor var det vi sviktet?

2 kommentarer:

Anonym sa...

Enig i mye av dette. Altfor mange bedrifter skviser ut eldre arbeidstagere - selv om de både har lyst og kompetanse til å forsette å jobbe.
Hilsen 60-åring

Erik Råd Herlofsen sa...

Hei Asbjørn. Du setter fokus på flere viktige problemstillinger og jeg er svært enig med deg i dine betraktninger. Hvorvidt pensjonsreformen skal bidra etter sin hensikt, forutsetter at arbeidsgiverne først sørger for at eldre arbeidstakere føler seg ønsket. I lys av NHO's og Gjensidiges kamp for å opprettholde tvungen avgangsalder på 67, flyselskapenes kamp for 60 års grensen, rederiforbundets kamp for 62 års grensen, er det dessverre grunn til å tro at ressurssterke, erfarne og friske eldre arbeidstakere vil benytte pensjonsreformens fleksible muligheter til å velge tidlig pensjonering, framfor å tilbringe sine siste arbeidsår hos en arbeidsgiver som diskriminerer eldre ansatte.

Legg inn en kommentar

Kommenter gjerne blogginnleggene våre!