Storebrand-header

Storebrandbloggen

21. mai 2010

Ny klassekamp - arbeid mot kapital

Av Lars H Molden - konserntrainee

Krise i verdensøkonomien blåser støv en slumrende konfliktlinje med historisk betydning. Jeg snakker om kampen mellom arbeid og kapital. Den tar en ny form: Realøkonomi vs. finans. De som blir påvirket er imidlertid de samme – nemlig deg og meg.

Goldman Sachs er i trøbbel (E24 27.04.2010). De anklages for å ha opptrådt uredelig mot investorer. Grep tas (VG 21.05.2010), nå skal det ryddes opp (E24 21.05.2010). Finansnæringen i USA anklager på sin side Obama for å slå politisk mynt på saken for å tvinge gjennom reformer av sektoren. Bakteppet kjenner vi alle: næringen har fått mye av skylden for finanskrisen.

Begrepet klassekamp har sine røtter hos Marx og Engels som hevdet at dette er drivkraften i historien (note 1). Det var arbeiderklassens kamp mot det undertrykkende borgerskapet som fremkalte revolusjoner i store deler av verden. Hodene rullet. Mange av disse prosjektene misslyktes imidlertid ettertrykkelig, men marxismens påvirkning på vårt samfunn i dag har uansett vært betydelig (note 2). Man kom med andre ord frem til en blanding av de to gruppenes interesser. Den rene utbyttingen som forekom i engelske fabrikker ble mindre, men kapitaleierne ble ikke ofret hos Madame Guillotine (i hvert fall ikke alle) slik som revolusjonen kunne mistenkes å medføre.

Tilbake til Goldman og Obama. Enkelte hevder at realøkonomien, enkelt sagt de produserende bedriftene, har blitt tappet for verdier av den finansielle økonomien. Wall Street har gjennom sine kreative krumspring manet frem så mye og uoversiktlig risiko at det har hatt store realøkonomiske konsekvenser. I følge Simon Johnson (The Atlantic April 2010), som tidligere var sjefsøkonom i det internasjonale pengefondet (IMF), har dette vært mulig fordi finansnæringen har opptrådt som russiske oligarker i samkvem med den politiske eliten. I denne perioden har størrelsen på sektoren økt kraftig (se figur 1) med et tilhørende skift i lønnsnivået (figur 2). Begrepene ”borgerskap” og ”elite” ligger derfor nært i vår lille analyse.


Klassekampen står derfor mellom den produserende realøkonomien og den kapitaleiende finansøkonomien. Vår trivielle analyse kan tabloid redusere dette til Obama mot Goldman Sachs. Så kommer de interessante spørsmålene?

Vil vi se syntesen, middelveien, i form av en fornuftig reform som vil sikre at realøkonomien får nok kapital til å virke, og at finansøkonomien kan fungere effektivt? Eller vil vi se en revolusjon hvor man knebler eliten/borgerskapet (les finansøkonomien) gjennom omfattende reguleringer? Måten dette blir håndtert på kan bli særdeles viktig for din pensjon og dermed din og min fremtidige velferd. Vi kan levende forestille oss regulatoriske krav som gjør investeringer vanskelige og lite lønnsomme med dertil hørende lav avkastning på våre pensjonspenger og sparemidler.

Men, å fortsette som vi har gjort til nå vil nok ikke være smart. Man må nok bekjempe ”the spectre that is haunting the world” for å bruke Marx’ egne ord. La oss imidlertid håpe at fornuft og gangsyn seirer over politisk retorikk til vårt felles beste slik at ”kapitalismens iboende kime til sin egen ødeleggelse” forblir en skremmende metafor og intet mer.

Noter:

1)For de spesielt interesserte kan jeg anbefale Torbjørn Knutsens bok ”The History of International Relations Theory”
2)Jeg tenker da spesielt på fremveksten av arbeiderbevegelse, sentraliserte lønnsoppgjør, solidaritetstanke, kollektivisme osv.

1 kommentar:

Anonym sa...

Banknæringen i spesielt USA har bedt om 'bråk' ved å opptre som 'elefanter i Glassmagasinet'. Med en grådighetskultur uten sidestykke har de klart å lamme verdensøkonomien. De burde ikke være overrasket over at myndighetne reagerer. Hva som er 'fornuft og gangsyn' for Obama administrasjonen faller sikkert ikke sammen med banksjefene sitt syn...
Og ifm grådighetskultur burde endel norske 'spillere' tenke på at som investorer har de også et samfunnsansvar !

Legg inn en kommentar

Kommenter gjerne blogginnleggene våre!