Storebrand-header

Storebrandbloggen

6. mai 2010

Spanskesyken forsterker hollandsk syke

Av: Olav Chen, senior porteføljeforvalter i Storebrand Kapitalforvaltning
 Renten ble satt opp med 0,25 prosentpoeng av Norges Bank i dag. Renteforløpet fremover blir påvirket av «spanskesyken» og spredning av Hellas-uroen, men også av norske myndigheters håndtering av hjemlig hollandsk syke.



I kjølvannet av uroen som herjer i Europa rundt PIIGS-landene, har også utsiktene til rentehevinger i Europa blitt dempet. I tillegg har euroen svekket seg kraftig. Det legger isolert sett en demper på rentehevingstakten til Norges Bank, ettersom rentedifferanse og valutakurs er viktige momenter som påvirker rentebanen. Det er likevel flere faktorer som påvirker samlet etterspørsel i norsk økonomi og renteutsiktene, blant annet offentlig forbruk og oljepengebruken.

Her har norske myndigheter ikke akkurat lagt seg på sparebluss, og de har fått kritikk for et overforbruk som kan skape hollandsk syke. Blant andre har sentralbanksjef Svein Gjedrem også uttrykt sin bekymring. Selv om Norge er velsignet med oljeformue som gjør statsgjeld til et fremmedord, kan offentlig overforbruk likevel gi ufordringer i form av høyere renter og hollandsk syke.

Offentlig pengeforbruk og statsgjeld står i begivenhetenes sentrum for tiden. Selv om det er verre å bruke penger man ikke har, finnes det negative ringvirkninger også ved å bruke for mye penger, til tross for at man har nok. 


Handlingsregelen i Norge har vært krittmerket i forhold til edruelig bruk og hensynet til norsk konkurranseevne, edruelighet i forhold til kommende pensjonsforpliktelser og fremtidige generasjoner, og hensyn til norsk konkurranseevne på det vis at lønns- og kostnadsveksten ikke blir mye høyere i Norge, med en etterspørselsvekst som i så tilfelle hadde ligget høyere enn i andre land. Noen vil alltid bruke mer penger, men samspillet mellom finanspolitikk og pengepolitikk kommer man ikke vekk ifra. Sterk vekst i offentlig konsum betyr isolert sett høyere inflasjons- og rentepress.

PIIGS-landene fikk hard medfart og opplevde mistillit fra markedene i forrige uke. Markedet tvang Hellas til å initiere og fremskynde låneprosessen og gi flere detaljer rundt redningspakken. Markedet med stor M tvang politikere og finansministre i Eurolandene til å agere, noe som resulterte i en konkret løsning som ble annonsert søndag. Nedgradering av kredittkvalitet på statsgjeld som ikke bare var gresk, men også portugisisk og spansk, gjorde at spredningen og pandemien var et faktum.

Risiko- og rentepåslag for PIIGS-landene skjøt i været til nye rekorder. Verst gikk det utover Portugal, som trolig er neste land som får merke markedets kryssild. Til og med Irland, som tidligere hadde klart å kommunisere en troverdig spareplan, ble dratt inn på ny. Ikke minst ble den viktigere og større spanske økonomien som sliter med 20 % arbeidsledighet satt under fokus. Økte utgifter til arbeidsledighetstrygd og bortfall av skatt på inntekt gjør det ikke lett å få balanse i de offentlige budsjettene. Nyheten i forrige uke var med andre ord ikke flere varianter av kreative ordspill om den greske tragedien. Nyheten var at man nå kanskje utvider vokabularet med spredning og spanskesyken.

Betingelsene for at Hellas skulle få lånehjelp av Tyskland og IMF er innstramming i den offentlige sektoren. En innstramming som ikke bare betyr bortfall av offentlige goder, men også lønnskutt i offentlig sektor. Lønnskuttene vil trolig også smitte over til øvrige sektorer og bidra til å bedre konkurranseevnen. For at de øvrige PIIGS-landene ikke skal komme i samme situasjon som Hellas, vil de stå overfor tilsvarende offentlige spareprogrammer. Trolig må flere forgjeldede land også gå i samme retning.

Dette vil dermed kunne forsterke den relative effekten av norsk hollandsk syke, ettersom lønnskutt og moderasjon i de landene hvor det må spares bidrar til å bedre deres relative konkurranseevne, også for industrien deres. Forløpet til hollandsk syke er nettopp det motsatte. Gassformuen til Nederland førte til offentlig ekspansjon og lønnsvekst som ga lavere konkurranseevne og avindustrialisering. Belteinnstramming i utlandet vil dermed kunne gjøre de som gjennomfører tiltakene bedre rustet og konkurransedyktige i fremtiden, og i større grad takle motgang og være motstandsdyktige.

Grensen for hvor høyt man legger lista for offentlige innstramminger er hårfin i forhold til at det også kan utsette den økonomiske innhentingen. Medisineringen må derfor gjøres med omhu. I Norge er problemstillingen derimot at den finansielle situasjonen i offentlig sektor kanskje gjør at man syr puter under armene til privat sektor. Når oljeeventyret går mot slutten, vil det gjøre oss lite konkurranse- og motstandsdyktige.

Poenget er at selv om Norge kommer godt ut av gjeldskartet med oljeformuen, betyr det ikke at et høyt offentlig forbruk ikke har negative konsekvenser. Høyt offentlig forbruk gir høyere rente og potensiell hollandsk syke, samt mindre finansielle muskler for å takle eldrebølgen. Lavt offentlig forbruk kan gi lavere rente og mindre fare for hollandsk syke, og mer til å betale for eldrebølgen.

Pick and choose.

Denne bloggen er også publisert på E24.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Kommenter gjerne blogginnleggene våre!