Storebrand-header

Storebrandbloggen

8. juni 2010

Valg av fond: Når toppen av isfjellet blir fokus

Av: Karsten Solberg, leder produktutvikling i Storebrand Kapitalforvaltning

Debatten går høyt om kunder bør velge aktive fond eller indeksfond, som har lavere kostnader. Viktigere enn valg mellom ulike fond er kundens fordeling mellom aktivaklasser.

Ingen som er interessert i personlig økonomi og sparing kan ha unngått å legge merke til alle innlegg fra akademia eller for den saks skyld fondsselskaper som argumenterer for at det eneste saliggjørende i forvaltningen av penger er å bruke passivt forvaltede fond. Se for eksempel denne artikkelen i Aftenposten fra april. For de fleste kunder vil det si at man investerer i ulike former for indeksfond i stedet for å plassere pengene i aktivt forvaltede mandater. Ved å investere i passivt forvaltede fond oppnår man en eksponering som per definisjon vil gi en avkastning tilnærmet lik den man ville fått ved å ha plassert pengene direkte i alle aksjene som markedsindeksen består av, mens forvaltningskostnadene i de fleste tilfeller er betydelig lavere enn i aktivt forvaltede mandater.

Fordeling mellom aktivaklasser er avgjørende
Debatten rundt aktiv/passiv forvaltning er høyst relevant og svært interessant, men fokuset er etter vårt syn i ferd med å bli i overkant stort på en relativt spiss problemstilling knyttet til hvordan man skal bygge opp en langsiktig spareportefølje. Den viktigste beslutningen man tar som investor er ikke om man velger aktiv eller passiv forvaltning av aksjefond, men hvilke aktivaklasser man legger inn i porteføljen. Denne påstanden dokumenteres gjennom et stort antall internasjonale studier; enkelte studier hevder at opp mot 90 prosent av porteføljens avkastning over tid skyldes den strategiske allokeringen. (Eks: Brinson,Hood & Beebower;”Determinants of Portfolio Performance"). Senere forskning viser at det er vanskelig å tallfeste forklaringsgraden, men at det er vesentlige bidrag er hevet over tvil.

Svaret på utfordringen om optimal fordeling er ikke det samme for alle investorer, og det endelige resultatet bør være en funksjon av flere variable, der tidshorisont og ulike former for risikotoleranse er de viktigste parametrene. Mens man tradisjonelt har fokusert utelukkende på hvor mye man forventer at investeringene svinger i verdi, vil en oppegående investor eksempelvis hensynta både likviditetsrisikoen og samvariasjonsrisikoen knyttet til de ulike investeringene i en portefølje. Er det noe finanskrisen synliggjorde med all tydelighet, er det at historiske gjennomsnittsbetraktninger alene ikke er nok til å forstå risikoen i en portefølje. For de kundene som ikke har egen rådgiver som kan veilede i disse spørsmålene, finnes det etter hvert enkle nettbaserte spareveiledere som kan guide kundene langt på rett vei.

Verdipapirfondenes forening (Vff) jobber aktivt for å øke interessen for sparing i aksje-, rente- og kombinasjonsfond, og har i flere av sine siste publikasjoner argumentert for hvilke valg man bør være opptatt ved langsiktig sparing, selv om de naturlig nok ser porteføljesammensetting gjennom brillene til en bransjeorganisasjon. Les mer om vff sine tips på deres hjemmesider.

And the winner is…: Kunden
Det er en intens kamp om fondskundene i det norske markedet. Kostnadsforskjellen mellom aktivt og passivt forvaltede fond tilsier at man må treffe godt med valg av aktiv forvalter for å rettferdiggjøre prisdifferansen. Det finnes som kjent flere forvaltermiljøer som kan vise til lang historikk med meravkastning etter kostnader, og som derfor kan forsvare høye forvaltningsgebyrer med meget god margin. Oppblomstringen av indeksnære alternativer vil imidlertid gjøre det vanskeligere for de forvaltere som ikke kan vise til en troverdig forvaltningshistorikk, noe som i sum vil gagne kundene.
Også når det gjelder tegnings- og innløsningskostnader er det store endringer i sparemarkedet. Mens institusjonelle investorer i lang tid har vært vant til svært lave omkostninger ved handel i noterte eller unoterte fond, har konkurransebildet i fondsmarkedet medført at også den jevne privatinvestor nå kan nyte godt av lavere kostnader ved tegning og innløsning.
I sum vil derfor den pågående debatten om forvaltningsstil, anbefalinger om allokering og kostnadsfokus ha en sannsynlig vinner. Vinneren er kunden som klarer å analysere både den delen av isfjellet han ser, og - enda viktigere - den delen av isfjellet som ikke ligger åpent i dagen.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Bra at pressen setter fokus på dyre fond - og at bankene ikke tilbyr billigfond. Har Storebrand noen billige indeksfond?
Hilsen Storebrand-kunde

Karsten Solberg sa...

Storebrand tilbyr i dag rene indeksfond til institusjonelle kunder. Privatpersoner får tilgang til de samme fondene gjennom livssyklusfond (Spar 2020-2030-2040), der man får en fondsportefølje som består av både aktivt forvaltede fond og indeksfond. Vi vurderer også andre løsninger til privatmarkedet.

Legg inn en kommentar

Kommenter gjerne blogginnleggene våre!