Av: Hans Aasnæs, adm. direktør i Storebrand Kapitalforvaltning
Det er mange interessante refleksjoner om sparing og investering man kan gjøre seg ved inngangen til et nytt tiår. Trauste ord som disiplin, strategi, rebalansering og spareavtale har vist seg som gode rettesnorer.

Mens champagnerusen fra det beste året i det norske aksjemarkedet på 26 år har lagt seg, ser vi at globale og amerikanske aksjer faktisk har falt i verdi de ti siste årene (2000-2009), som grafen  på denne siden viser. Norske aksjer har klart seg brukbart, og omtrent doblet seg i verdi.

Mange hevder at tiåret vi har bak oss ikke er representativt, men uansett har vi blitt minnet på enkle kjøreregler som vil holde vann også i fremtiden:

Forvent det uventede: I enhver tiårsperiode vil vi sannsynligvis oppleve perioder med kraftige verdiendringer. Den britiske filantropen John Templeton advarte mot at de farligste ord i finansverdenen er ”This time it’s different”. Uventede faktorer vil alltid inntreffe, og som investor må man tvinge seg til å forvente det uventede.

Mindre følelser, mer rasjonalitet: Den menneskelige oppfatningen av risiko er en trussel for hvilken avkastning vi kan forvente å få: Mange investeringsbeslutninger er emosjonelt basert, og er i mindre grad tuftet på rasjonelle avveininger. Ved utgangen av 2008 var konsensus hos amerikanske analytikere at aksjeandelen i en sammensatt portefølje burde være relativt lav, mens andelen statsobligasjoner burde være relativt høy. De som kastet kortene og fulgte dette rådet fikk ikke full valuta for utviklingen i 2009.

Tenk portefølje: Den blinde troen på at aksjemarkedet alene er en sikker kilde til god avkastning er kanskje også en etablert sannhet som må revurderes. Det som imidlertid er sikkert er at en portefølje av fornuftige investeringsklasser vil ha en meget høy sannsynlighet for å gi meravkastning. En slik portefølje vil i sin enkleste form bestå av aksjer, rentebærende plasseringer og realinvesteringer.

Hold fast på strategien: Det er svært vanskelig å time kjøp og salg i finansmarkedene, og de fleste vil erfare at risikoen er høy for at man løper etter markedet. En metode som tar vekk deler av denne risikoen er rebalansering. Dette innebærer at man har en langsiktig strategi for fordeling av midler i de enkelte aktivaklasser, og at man jevnlig sørger for å komme tilbake til denne fordelingen. Rebalansering bidrar over tid til at man tar gevinst på investeringer som har steget mye i verdi, og kjøper seg opp i investeringer som har falt i verdi. En av de aktørene som er mest kjent for å følge en slik strategi er Statens Pensjonsfond Utland (oljefondet).

Vær traust og smart: Unngå timing-risiko ved å foreta jevnlige innskudd i porteføljen. Den enkleste måten å gjøre dette på er å opprette en månedlig spareavtale. Da vil du investere i både gode og dårlige tider.
Lærdommen fra trauste ord som disiplin, strategi, rebalansering og spareavtale har i hvert fall vist seg som gode rettesnorer i tiåret vi har bak oss.

Les hva Storebrand Kapitalforvaltning mener om finansmarkedene fremover i siste månedsrapport.

Hva mener du? Hvilke investeringsstrategier synes du er best? Diskuter nedenfor!

Les mer »

Av: Hanne Gudding, informasjonssjef i Storebrand

Hvis noen bulket inn i bilen din mens den sto parkert, ville du forventet å finne en lapp i ruta med kontaktinformasjonen til den uheldige føreren?

Halvparten av oss tror ikke nordmenn vil legge igjen lapp i ruta dersom de bulker en annen parkert bil. Samtidig sier tre av fire at de selv ville forventet å finne en lapp i sin egen rute dersom noen bulket i deres parkerte bil.

Det viser en undersøkelse vi i Storebrand Skadeforsikring har gjennomført med hjelp av Norstat.

Dette kan tyde på at vi har liten tro på folks moral, mens vi forventer selv å bli moralsk behandlet. Undersøkelsen viser at særlig Oslo-borgerne har liten tro på folks moral bak rattet. Men er det utpreget by-fenomen å bare kjøre videre hvis man har bulket i nabobilen?

Hvert år henvender fortvilte bileiere seg til forsikringsselskapene med skader ingen vil ta ansvaret for. Det er liten tvil om at bulkingen blir urettferdig dyr for den skadelidende dersom bilisten som påførte bulken stikker av. Noen finner riktignok en lapp i ruta, men uten navn og telefonnummer. Det er vel toppen av freidighet!

Optimistiske kvinner
Kvinner har noe mer tro på nordmenns moral enn hva menn har, viser undersøkelsen. Mens 54 prosent av kvinnene tror at ukjente bilister kanskje eller helt sikkert vil legge igjen lapp, tror bare 46 prosent av mennene det samme.

Dette er vel i tråd med de klassiske kjønnsforskjellene. Vi kvinner har en tendens til å tro det beste om folk. Selv i trafikken.

Hva med deg? Ville du selv lagt igjen lapp? Og ikke minst, ville du reagert om du så at noen andre ikke gjorde det? Det krever vel sin mann (eller kvinne!) å banke på bilvinduet til en ’bilbulker’ og spørre om han/hun ikke skal legge igjen en lapp etter uhellet sitt? Ignorerer vi slik oppførsel, fordi den i grunn er symptomatisk med vår egen?


PS: Det beste er selvsagt å unngå både å bulke og å bli påkjørt. Her er noen gode råd for parkering:
* Plasser bilen lengre unna inngangsdøra – der er det som regel færre biler
* Forsøk å parkere midt i det oppmerkede området
* Unngå å parkere i nærheten av handlevogner

Gode råd hvis ulykken først har inntruffet:
* Spør folk i nærheten om de har sett noe
* Noter navn og telefonnummer på eventuelle vitner
* Se etter videokamera som kan ha filmet hendelsen
* Meld skaden til forsikringsselskapet

Les mer »

Av: Elin Myrmel-Johansen, konserndirektør for Samfunnsansvar

Mye tyder på det. Ihvertfall ifølge en undersøkelse som Storebrand nylig har gjennomført. Av den fremgår det at kun 3-5 prosent av befolkningen vet om deres pensjonspenger investeres klimavennlig. Samtidig mener over 50 prosent at dette er viktig.

Betyr det at vi svarer det som er politisk korrekt, at vi ikke vet hvilken makt sparepengene våre gir oss? Eller at dette blir for komplisert for oss å finne ut av eller gjøre noe med? Jeg tror alle forklaringene kan være riktige, og vi i finansnæringen må ta ansvar for å gi informasjon som gjør det enkelt for folk å ta bevisste valg.

Vi har de senere år blitt langt mer bevisste på å slukke lyset for å spare klimaet enn å stille krav og være bevisste hvordan våre sparepenger forvaltes. Muligheten til å påvirke derimot, er mye større ved klimavennlige investeringer enn lysslukking. Det betyr ikke at vi skal slutte med de små hverdagstiltakene. De trenger vi. Men vi må i tillegg bli mer bevisst hvor de store klimaeffektene kommer.

Videre tror nesten halvparten av oss at klimavennlige investeringer kommer til å være mer lønnsomme enn ikke-klimavennlige investeringer på lang sikt. Kun 21 prosent tror det motsatte. Folkets oppfatning støttes av forskningsrapporter hvor de fleste internasjonale studier konkluderer med at investorer kan oppnå noe høyere avkastning ved å stille krav til samfunnsansvar når man investerer, som E24 skriver her.

Klarere språk
Gapet mellom befolkningens lave bevissthet om sparepengene investeres klimavennlig og ønsket og behovet for slike investeringer bør kunne reduseres betraktelig. Her har finansinstitusjoner som setter klimakrav til sine investeringer en kommunikasjonsjobb å gjøre.

Ta en finansinstitusjon som Storebrand, som forvalter over 350 milliarder kroner på vegne av sine kunder. Dette gir konsernet og dets kunder et betydelig handlingsrom til å påvirke andre selskaper i en bærekraftig retning, noe som gjøres aktivt. Storebrand avstår blant annet fra investering i selskaper som medvirker til alvorlig klima- og miljøskade og unngår selskaper som opererer innenfor høyrisikoindustrier. Dette har på lang sikt en positiv gevinst for klimaet. Det er imidlertid en liten andel av pensjonssparerne som kjenner til disse klimakravene og effekten de kan være med på å gi i retning av et mer bærekraftig samfunn.

Dersom du som pensjons- eller fondskunde stiller spørsmål om hvor pengene dine havner, bidrar du til at finansbransjen blir flinkere til å investere samfunnsansvarlig. Er du med?

Les mer »