| 1 kommentarer ]

Av Lars H Molden - konserntrainee

Krise i verdensøkonomien blåser støv en slumrende konfliktlinje med historisk betydning. Jeg snakker om kampen mellom arbeid og kapital. Den tar en ny form: Realøkonomi vs. finans. De som blir påvirket er imidlertid de samme – nemlig deg og meg.

Goldman Sachs er i trøbbel (E24 27.04.2010). De anklages for å ha opptrådt uredelig mot investorer. Grep tas (VG 21.05.2010), nå skal det ryddes opp (E24 21.05.2010). Finansnæringen i USA anklager på sin side Obama for å slå politisk mynt på saken for å tvinge gjennom reformer av sektoren. Bakteppet kjenner vi alle: næringen har fått mye av skylden for finanskrisen.

Begrepet klassekamp har sine røtter hos Marx og Engels som hevdet at dette er drivkraften i historien (note 1). Det var arbeiderklassens kamp mot det undertrykkende borgerskapet som fremkalte revolusjoner i store deler av verden. Hodene rullet. Mange av disse prosjektene misslyktes imidlertid ettertrykkelig, men marxismens påvirkning på vårt samfunn i dag har uansett vært betydelig (note 2). Man kom med andre ord frem til en blanding av de to gruppenes interesser. Den rene utbyttingen som forekom i engelske fabrikker ble mindre, men kapitaleierne ble ikke ofret hos Madame Guillotine (i hvert fall ikke alle) slik som revolusjonen kunne mistenkes å medføre.

Tilbake til Goldman og Obama. Enkelte hevder at realøkonomien, enkelt sagt de produserende bedriftene, har blitt tappet for verdier av den finansielle økonomien. Wall Street har gjennom sine kreative krumspring manet frem så mye og uoversiktlig risiko at det har hatt store realøkonomiske konsekvenser. I følge Simon Johnson (The Atlantic April 2010), som tidligere var sjefsøkonom i det internasjonale pengefondet (IMF), har dette vært mulig fordi finansnæringen har opptrådt som russiske oligarker i samkvem med den politiske eliten. I denne perioden har størrelsen på sektoren økt kraftig (se figur 1) med et tilhørende skift i lønnsnivået (figur 2). Begrepene ”borgerskap” og ”elite” ligger derfor nært i vår lille analyse.


Klassekampen står derfor mellom den produserende realøkonomien og den kapitaleiende finansøkonomien. Vår trivielle analyse kan tabloid redusere dette til Obama mot Goldman Sachs. Så kommer de interessante spørsmålene?

Vil vi se syntesen, middelveien, i form av en fornuftig reform som vil sikre at realøkonomien får nok kapital til å virke, og at finansøkonomien kan fungere effektivt? Eller vil vi se en revolusjon hvor man knebler eliten/borgerskapet (les finansøkonomien) gjennom omfattende reguleringer? Måten dette blir håndtert på kan bli særdeles viktig for din pensjon og dermed din og min fremtidige velferd. Vi kan levende forestille oss regulatoriske krav som gjør investeringer vanskelige og lite lønnsomme med dertil hørende lav avkastning på våre pensjonspenger og sparemidler.

Men, å fortsette som vi har gjort til nå vil nok ikke være smart. Man må nok bekjempe ”the spectre that is haunting the world” for å bruke Marx’ egne ord. La oss imidlertid håpe at fornuft og gangsyn seirer over politisk retorikk til vårt felles beste slik at ”kapitalismens iboende kime til sin egen ødeleggelse” forblir en skremmende metafor og intet mer.

Noter:

1)For de spesielt interesserte kan jeg anbefale Torbjørn Knutsens bok ”The History of International Relations Theory”
2)Jeg tenker da spesielt på fremveksten av arbeiderbevegelse, sentraliserte lønnsoppgjør, solidaritetstanke, kollektivisme osv.

Les mer »
| 2 kommentarer ]

Av: Bjørn Erik Sættem, informasjonssjef i Storebrand

Hvem vet mest om aksjer og børsutvikling i vennegjengen? Med Delphis iPhone-applikasjon har du muligheten til å finne det ut. I tillegg har du muligheten til å vinne 1.000 kroner i fondsandeler hver uke! Konkurransen er også tilgjengelig på Facebook.

Har du en iPhone? Er du interessert i aksjer og fond? Med Delphi Fondenes applikasjon på iPhone kan du følge utviklingen på alle fond og aksjer som er notert på Oslo Børs. Appen kan lastes ned i App store ved å søke på ”Delphi”.

Ukentlig aksjekupong
Hver uke legges det ut en aksjekupong med 12 kamper på iPhone-appen. Du vurderer utfallet av kampene mellom aksjene og sender inn din kupong i konkurranse med andre. Det er enkelt å fylle ut og levere inn. Fristen for innlevering er mandag kl 09. Hver uke deles det ut 1.000 kroner i fondsandeler i premie til vinneren.

Det finnes allerede en innebygd aksje-app for iPhone, men Delphis app har i tillegg en graf-generator som gjør at man kan sammenligne utviklingen med andre fond, aksjer og indekser i samme skjermbilde. Aksjekursene oppdateres fortløpende med 15 minutters forsinkelse, mens fondskursene oppdateres hver dag.

Aksjekonkurranse på Facebook
Den samme aksjekupongen kan også fylles ut på Facebook, og deltagerne er med i den ukentlige konkurransen om å vinne 1.000 kroner i fondsandeler. Her kan brukerne enkelt utfordre sine venner til å bli med i konkurransen. Konkurransen er tilgjengelig på Facebook – klikk på Facebook-ikonet nederst på denne siden delphi.no/iphone

Om Delphi: Delphi Fondene eies av Storebrand. Delphi har åtte mrd kr til forvaltning fordelt på seks fond. Les om Delphi Fondene på delphi.no

Hva synes du om Dephis iPhone-app og om konkurransen? Gi gjerne tilbakemeldinger nedenfor!

Les mer »
| 0 kommentarer ]

Av: Olav Chen, senior porteføljeforvalter i Storebrand Kapitalforvaltning
 Renten ble satt opp med 0,25 prosentpoeng av Norges Bank i dag. Renteforløpet fremover blir påvirket av «spanskesyken» og spredning av Hellas-uroen, men også av norske myndigheters håndtering av hjemlig hollandsk syke.

I kjølvannet av uroen som herjer i Europa rundt PIIGS-landene, har også utsiktene til rentehevinger i Europa blitt dempet. I tillegg har euroen svekket seg kraftig. Det legger isolert sett en demper på rentehevingstakten til Norges Bank, ettersom rentedifferanse og valutakurs er viktige momenter som påvirker rentebanen. Det er likevel flere faktorer som påvirker samlet etterspørsel i norsk økonomi og renteutsiktene, blant annet offentlig forbruk og oljepengebruken.

Her har norske myndigheter ikke akkurat lagt seg på sparebluss, og de har fått kritikk for et overforbruk som kan skape hollandsk syke. Blant andre har sentralbanksjef Svein Gjedrem også uttrykt sin bekymring. Selv om Norge er velsignet med oljeformue som gjør statsgjeld til et fremmedord, kan offentlig overforbruk likevel gi ufordringer i form av høyere renter og hollandsk syke.

Offentlig pengeforbruk og statsgjeld står i begivenhetenes sentrum for tiden. Selv om det er verre å bruke penger man ikke har, finnes det negative ringvirkninger også ved å bruke for mye penger, til tross for at man har nok. 


Handlingsregelen i Norge har vært krittmerket i forhold til edruelig bruk og hensynet til norsk konkurranseevne, edruelighet i forhold til kommende pensjonsforpliktelser og fremtidige generasjoner, og hensyn til norsk konkurranseevne på det vis at lønns- og kostnadsveksten ikke blir mye høyere i Norge, med en etterspørselsvekst som i så tilfelle hadde ligget høyere enn i andre land. Noen vil alltid bruke mer penger, men samspillet mellom finanspolitikk og pengepolitikk kommer man ikke vekk ifra. Sterk vekst i offentlig konsum betyr isolert sett høyere inflasjons- og rentepress.

PIIGS-landene fikk hard medfart og opplevde mistillit fra markedene i forrige uke. Markedet tvang Hellas til å initiere og fremskynde låneprosessen og gi flere detaljer rundt redningspakken. Markedet med stor M tvang politikere og finansministre i Eurolandene til å agere, noe som resulterte i en konkret løsning som ble annonsert søndag. Nedgradering av kredittkvalitet på statsgjeld som ikke bare var gresk, men også portugisisk og spansk, gjorde at spredningen og pandemien var et faktum.

Risiko- og rentepåslag for PIIGS-landene skjøt i været til nye rekorder. Verst gikk det utover Portugal, som trolig er neste land som får merke markedets kryssild. Til og med Irland, som tidligere hadde klart å kommunisere en troverdig spareplan, ble dratt inn på ny. Ikke minst ble den viktigere og større spanske økonomien som sliter med 20 % arbeidsledighet satt under fokus. Økte utgifter til arbeidsledighetstrygd og bortfall av skatt på inntekt gjør det ikke lett å få balanse i de offentlige budsjettene. Nyheten i forrige uke var med andre ord ikke flere varianter av kreative ordspill om den greske tragedien. Nyheten var at man nå kanskje utvider vokabularet med spredning og spanskesyken.

Betingelsene for at Hellas skulle få lånehjelp av Tyskland og IMF er innstramming i den offentlige sektoren. En innstramming som ikke bare betyr bortfall av offentlige goder, men også lønnskutt i offentlig sektor. Lønnskuttene vil trolig også smitte over til øvrige sektorer og bidra til å bedre konkurranseevnen. For at de øvrige PIIGS-landene ikke skal komme i samme situasjon som Hellas, vil de stå overfor tilsvarende offentlige spareprogrammer. Trolig må flere forgjeldede land også gå i samme retning.

Dette vil dermed kunne forsterke den relative effekten av norsk hollandsk syke, ettersom lønnskutt og moderasjon i de landene hvor det må spares bidrar til å bedre deres relative konkurranseevne, også for industrien deres. Forløpet til hollandsk syke er nettopp det motsatte. Gassformuen til Nederland førte til offentlig ekspansjon og lønnsvekst som ga lavere konkurranseevne og avindustrialisering. Belteinnstramming i utlandet vil dermed kunne gjøre de som gjennomfører tiltakene bedre rustet og konkurransedyktige i fremtiden, og i større grad takle motgang og være motstandsdyktige.

Grensen for hvor høyt man legger lista for offentlige innstramminger er hårfin i forhold til at det også kan utsette den økonomiske innhentingen. Medisineringen må derfor gjøres med omhu. I Norge er problemstillingen derimot at den finansielle situasjonen i offentlig sektor kanskje gjør at man syr puter under armene til privat sektor. Når oljeeventyret går mot slutten, vil det gjøre oss lite konkurranse- og motstandsdyktige.

Poenget er at selv om Norge kommer godt ut av gjeldskartet med oljeformuen, betyr det ikke at et høyt offentlig forbruk ikke har negative konsekvenser. Høyt offentlig forbruk gir høyere rente og potensiell hollandsk syke, samt mindre finansielle muskler for å takle eldrebølgen. Lavt offentlig forbruk kan gi lavere rente og mindre fare for hollandsk syke, og mer til å betale for eldrebølgen.

Pick and choose.

Denne bloggen er også publisert på E24.

Les mer »
Share Diskuter innlegget på Facebook