Av Karsten Solberg, leder produktutvikling i Storebrand Kapitalforvaltning

En fondsforvalters dyktighet kan måles ut fra de samme kriterier vi er vant til fra øvrige prestasjonsarenaer: Hvor god er du i forhold til dine konkurrenter?

For en fondsforvalter som er avhengig av kundenes tillit vil det være viktig over tid å levere en avkastning som er bedre enn det gjennomsnittet av konkurrentene klarer. Begrepet meravkastning henspeiler på de resultater en forvalter oppnår hvis man ser verdiendringene opp mot en representativ utvikling i de markeder man investerer i.

Mange er kjent med at Delphi har skapt meravkastning i alle de fondene som forvaltes, men det kan være grunn til å reflektere litt over hva det faktisk betyr at man finner en forvalter som evner å skape en avkastning som er bedre enn markedet for øvrig. På kort sikt er det marginale forskjeller i lommeboka om man får litt bedre avkastning i forhold til konkurrenter i et enkelt år. Hvis man derimot ser hva det betyr å få en prosent i årlig meravkastning i for eksempel 20 eller 30 år, erkjenner man raskt at valg av forvalter kan gi vesentlige utslag på fremtidig økonomisk situasjon.

Et enkelt eksempel illustrerer dette:
Hvis du plasserer 100.000 kroner i et aksjefond som oppnår 8% i årlig avkastning, vil verdien av investeringen ha steget til ca 1 million i løpet av 30 år. Hvis du er så heldig å finne en forvalter som gir en årlig meravkastning på 2% vil investeringen ha økt til ca 1,7 millioner, og har forvalter klart 4% årlig meravkastning i den samme perioden vil 100.000 ha vokst til 3 millioner før skatteeffekter hensyntas.

Ingen kan forvente at en forvalter klarer å slå markedet i hvert enkelt år; all forskning tilsier at det er svært vanskelig å ha en konsistent meravkastning. Det er imidlertid verdt å sette seg inn i de resultater Delphis forvaltere har oppnådd i sine respektive fond siden oppstart, og reflektere over hva avkastningshistorikken har å si for andelseierne i fondene. Per utgangen av juli 2010 lå gjennomsnittlig årlig meravkastning for de rene aksjefondene på mellom 4,1% og 5,4% etter forvaltningskostnader siden oppstart. Fondene har mellom 4 og 19 års historikk.

Stor risiko?
Mange vil hevde at Delphis meravkastning utelukkende skyldes at de tar stor risiko i sine investeringer. Dette er ikke ubetinget riktig, men det er et faktum at Delphis forvaltere gis relativt store frihetsgrader til å avvike fra markedets sammensetting av aksjer. På den måten kan de kan gjennomføre sin unike forvaltningsstrategi som bygger på kombinasjonen av fundamentalanalyser og trendanalyser. Etter vårt syn er det også slik det bør være: Skal man kun følge markedet bør man kjøpe passivt forvaltede fond (indeksfond). Har man tro på at forvalter skal kunne levere en meravkastning må man også stille nødvendige verktøy til rådighet. Det har vist seg å være en gullkantet historie for Delphis andelseiere.

Les mer om Delphis forvaltningsstil Delphi.no.

Les mer »

Av Jan Otto Risebrobakken, Direktør for næringspolitikk i Storebrand

Redaktør Tom Staavi i Dine Penger har skrevet en interessant blogg om helseforsikring: Bør jeg tegne privat helseforsikring? Hvorfor skal jeg tegne en slik forsikring? Jeg mener privat helseforsikring er viktig både som et korrektiv og et supplement til den offentlige helsetjenesten.

Staavi går grundig gjennom en rekke argumenter for og mot helseforsikring, men premisset for diskusjonen er satt på spissen: Hvis det offentlige helsevesenet fungerer, trenger vi ikke privat helseforsikring. Hvis vi trenger privat helseforsikring er den offentlige helsetjenesten dårlig og staten har ført oss bak lyset.

Tom Staavis blogg

Jeg mener dette ikke handler om enten eller, men både og. Vi har en god offentlig helsetjeneste i Norge. Men en god offentlig helsetjeneste blir bedre av at det finnes private supplementer og korrektiver, i form av private klinikker og sykehus. Både faglig, kvalitativt, økonomisk og driftsmessig har de offentlige sykehusene godt av konkurranse og å bli utfordret av aktører som prøver å løse oppgavene smartere og mer effektivt. Den offentlige helsetjenesten ser også nytten av dette, og de regionale helseforetakene ivaretar på enkelte områder sitt ansvar for å sørge for tilgang til helsetjenester for befolkningen gjennom å kjøpe tjenester fra private leverandører – i konkurranse med offentlige utøvere. Mange av disse private leverandørene selger også tjenester direkte til publikum, herunder også forsikringsselskapene.

Kapasitet i helsetjenesten er ikke en gitt størrelse og forholdet mellom offentlig helsetjeneste og private tilbud er ikke nødvendigvis et nullsumspill. Flere aktører, ulike måter å drive på osv, kan bidra til å øke kapasiteten, dels gjennom at private aktører investeringer i bygninger og medisinsk utstyr men også gjennom økt arbeidstilbud fra helsepersonell. Storebrand Helseforsikring er delvis eiet av DKV (Deutsche Krankenversicherung) og våre kunder får tilgang til behandling ved sykehus i Tyskland og andre Europeiske land. Helseforsikring bringer altså private sykehus i Europa inn som ekstra ressurs - og måleparameter - til det norske folk, et tilbud som ellers bare ville vært tilgjengelig for en ytterst liten og privilegert gruppe.

Selv om den offentlige helsetjenesten i Norge er god, betyr ikke det at den er uten svakheter, f. eks. er gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten 77 dager. Pasientrettighetsloven har gitt rett til behandling innenfor individuelle, på medisinsk grunnlag fastsatte frister, men ventetiden for rettighetspasientene er likevel 68 dager i snitt. Ventetidene er en viktig grunn til at så mange bedrifter har valgt å tegne helseforsikring for sine ansatte, rett og slett for å ha kontroll over en risiko de ikke ønsker å ha.

På tross av en viss sentralisering av behandlingsfunksjoner de siste årene, har vi fortsatt en offentlig helsetjeneste med mange små sykehus, som alle ønsker å opprettholde et bredt spekter av medisinske funksjoner. Resultatet er mange små fagmiljøer, og store forskjeller i behandlingskvalitet (målt som f. eks. overlevelse etter kreftbehandling).Tilgang til alternativer gjennom privat forsikring handler også om alternativ tilgang til topp kvalitet, og sikkerhet for å kunne få en alternativ vurdering.

Den offentlige helsetjenesten står overfor store utfordringer. Helsedirektør Bjørn Inge Larsen tok i vår opp behovet for strengere prioriteringer, og ble møtt med en mur av taushet fra det politiske miljøet. Debatten er vanskelig, men vi slipper ikke unna. Medisinsk utvikling (nye behandlingsmetoder, medikamenter, teknologi osv), økt etterspørsel fra mer ”kunder” som både blir mer kunnskapsrike, krevende og også lever lenger gjør at vi ikke kommer unna behovet for prioriteringer. Myndighetene må slik Larsen tok til orde for definere hva det offentlige skal ha ansvar for, og hva den enkelte må dekke selv.

Det er behov for å gå opp ansvarsdelingen mellom offentlig og privat, og her er helseforsikring en del av løsningen når det gjelder helsetjenester den enkelte i fremtiden i større grad må ta ansvar for selv. Helseforsikring er kanskje kostbart, men allikevel en mulighet for mange til å kunne få tilgang til et eksisterende privat alternativ som uten forsikring kun er for de mest ressurssterke.
Hva mener du? Diskuter nedenfor!

Les mer »

Av: Olav Chen, senior porteføljeforvalter i Storebrand Kapitalforvaltning
Storebrand Kapitalforvaltning har helt siden april 2009 vært positiv til det globale konjunkturforløpet. Men i det siste har risikoen for "double dip" økt. Hovedscenarioet er likevel fortsatt positiv, men svakere, vekst.

Etter en kraftig global økonomisk gjeninnhenting siden våren 2009, er det nå stadig flere tegn til svakere vekst i tiden fremover. Oppturen kom - som alltid - overraskende og kraftigere enn ventet (jfr tidligere Finansavisen-innlegg "Oppturen kommer overraskende" 19. mars 2009).

Storebrand Kapitalfovaltnings rammeverk for konjunkturovervåkning har vist at globale makrotall har overrasket signifikant på oppsiden siden bunnen i mars 2009. Global konsensus BNP vekstanslag har også kontinuerlig blitt oppjustert måned for måned helt siden da. Inntil nylig. De siste to månedene har anslagene toppet ut og endog blitt nedjustert for første gang på 15 måneder. Konsensusforventingene indikerer dog fortsatt positiv vekst og ikke ny global resesjon, men den gode trenden med stadig oppjusteringer er nå snudd.

"Double dip", W og kvadratrot
Semantisk sett kan det være en utfordring å skille mellom en fase med tap av vekstmomentum og det såkalte ”double dip”-scenarioet. Mange vil nok argumentere for at man er i sistnevnte scenario selv om bare veksttakten dabber av, til tross for at veksten fortsatt er positiv. Faktum er at vi nå går inn i neste fase av bokstavleken, etter at globale makrotall har vist et V-formet oppsving. Pessimistene som proklamerte L- og U-formet forløp i fjor tok feil. Et "double dip"-scenario skulle nå tilsi et W-forløp hvor veksten igjen skulle bli negativ. Det positive alternativet blir et kvadratrot-forløp med tap av vekstmomentum om man ikke tror på videre tiltagende vekst.

Avhengig av formen på halen på kvadratroten, har man dermed utallige gradsforskjeller og nyanser ned til W-forløpet. Forvirringen kan dermed bli stor i forhold til hvor man befinner seg, hvor langt man skal ned og ikke minst om man skal se glasset som halvtomt eller halvfullt.

Oppbrukte virkemidler
Spesielt globale industriproduksjonstall har steget kraftig i over ett år nå, godt hjulpet av tidenes lagerkorreksjon. Det ble nærmest produksjonsstopp da finanskrisen herjet på det verste, og lagrene ble tømt selv med fallende etterspørsel og forventninger om en ny depresjon. Det ble ingen depresjon, men vi fikk tidenes resesjon. Lagerkorreksjonen som bidro til kraftig produksjon for å bygge opp lagrene til mer normale nivåer, ser nå ut til å være et tilbakelagt stadium. Vekstbidraget herifra har vært stort i BNP termer.

Globale ledende indikatorer for konjunkturforløpet har også snudd og varsler lavere veksttakt fremover, men ikke en ny resesjon. Ikke minst ebber også virkningene av de kraftige stimulitiltakene i fjor nå også gradvis ut. Kraftig rentefall og offentlig pengeforbruk har bidratt til å dra etterspørselen i økonomien opp. Rentene kan nå vanskelig bli lavere fra dagens nivåer og fokuset når det gjelder offentlige budsjetter er nå heller å stramme inn enn å bruke mer.

USA skuffer - Europa overrasker
Spesielt har fokuset på PIIGS-regionen og Europa vært dominerende før sommeren. Stresstestene og resultatene derfra har beroliget markedene noe hva angår statsgjeld. Varsler om offentlige innstramminger i Europa har likevel ikke uventet gjort at folk har blitt mer pessimistiske på den europeiske økonomien med lavere vekstforventninger. Et grep som var nødvendig for å gjenopprette markedsroen.

Til tross for kraftige innvendinger fra enkelte fremtredende økonomer med Krugman i spissen, som frykter dette skal kvele veksten. Faktum de siste to måneder når det gjelder løpende makrotall i Europa er likevel at de har overrasket på oppsiden. Spesielt hos storebror Tyskland har aktiviteten vært høy. Trolig godt hjulpet av etterspørselen fra Asia og Kina, som for øvrig gikk forbi Japan i BNP størrelse i andre kvartal og ble nummer to etter USA. Faktisk er det i USA hvor skuffelsen har vært størst i forhold til makronyheter. Spesielt arbeidsmarkedstallene har skuffet og ikke utviklet seg like bra som tidligere, som er negativt i forhold til at amerikansk konsum og etterspørsel skal bidra til videre global vekst.

"..put your mouth.."
Storebrand Kapitalforvaltning har helt siden april 2009 vært positiv til det globale konjunkturforløpet. Vi har anbefalt og ligget overvektet aksjer med unntak av en måned siden da. Vårt hovedscenario har også vært det samme - det såkalte kvadrarotscenarioet - og er fortsatt ikke en såkalt ”double dip” resesjon. Likevel har risikoen for et ”double dip” scenario økt den siste tiden. Ikke minst beveger vi oss nå ut på halen på kvadratroten, og markedene kan være i villrede hvor man er og beveger seg. Nedsiderisikoen oppleves også større når man faktisk ser svekkelse i tallene og står overfor en svakere periode med vekst. I den klassiske scenen i den amerikanske humorserien Seinfeld, så putter George sin snack i dippen, spiser, og dipper den igjen. Sidemannen reagerer kraftig på denne ”double dip”-en, som ifølge vedkommende er som å putte hele munnen i dippen. (Se videoen på youtube her. Foto: Seinfeld/Youtube.)

Vi putter pengene hvor munnen er (les: "put your money where your mouth is"). I de aktivt forvaltede mandatene våre i Allokeringsgruppen har vi redusert aksjeeksponeringen til en normalvekt. Og i august endret Storebrand Kapitalforvaltning markedssyn og anbefalingen fra en overvekt til en normalvekt i aksjer.
Denne kronikken er også publisert i Finansavisen 21. august.

www.twitter.com/olavchen

Les mer »