Av: Elin Myrmel-Johansen, konserndirektør for Samfunnsansvar i Storebrand
Enkelte hevder at strenge krav om miljø og samfunnsansvar i investeringene vil redusere avkastningen. Storebrand har 15 års erfaring med bærekraftige investeringer. Vår erfaring er at slike krav ikke går ut over avkastningen, snarere tvert imot.
I et innlegg i Fædrelandsvennen 22. september under overskriften «Etikk koster penger» hevder kommentator Valerie Kuben i samme avis at det å stille strenge krav om miljø og samfunnsansvar i investeringene ville redusere pensjonene våre. I Storebrand har vi stilt slike krav siden 1995. Vår erfaring er at slike krav ikke går ut over avkastningen.
Storebrands konsernstandard for samfunnsansvarlige investeringer dekker de samme områdene som Pensjonsfondets retningslinjer, deriblant menneskerettighetsbrudd, korrupsjon, alvorlig miljøskade og enkelte våpentyper. Storebrand går imidlertid enda lenger, blant annet ved også å utelukke de ti prosent dårligste selskapene i høyrisikoindustrier. Mens Pensjonsfondet for tiden har utelukket 51 selskaper, utelukker Storebrand 99 selskaper.
Hvilke følger får så Storebrands utelukkelser for risiko og avkastning? Selskapene som Storebrand har utelukket, utgjør i dag i underkant av syv prosent av de samlede verdier i Morgans Stanleys verdensindeks - altså en ikke uvesentlig andel. Dette påvirker ikke risiko i særlig grad. Det samme kan sies om avkastningen. Vi tror faktisk at dette i et langsiktig perspektiv vil kunne øke kundenes pensjoner.
Våre antakelser bekreftes i en internasjonal analyse publisert av Mercer (2009). De har analysert 16 ulike studier av sammenhengen mellom kriterier for miljø og samfunnsansvar og avkastning. Konklusjonen er at ti av 16 studier viser positiv avkastning, to negativ til nøytral og fire nøytral.
Dagens praksis i Pensjonsfondet kan karakteriseres som defensiv, der man er opptatt av å «sikre en avkastning med en standard som vi kan stå oppreist og forsvare», som statssekretær Hilde Singsaas i finansdepartementet uttalte på seminaret på UiA i forrige uke. Storebrand har utelukket selskaper i 15 år, men har hele tiden også investert litt mer i de aller beste og vært i dialog med bedrifter for å påvirke til forbedring.
Allerede i dag skjer over halvparten av verdens verdiskapning i fremvoksende markeder som Kina, India og Brasil. Bedrifter som ønsker å vokse, beveger seg inn i disse landene og må håndtere nye risikoer knyttet til blant annet korrupsjon, barnearbeid og menneskerettighetsbrudd.
Vi tror fremtidens vinnere i næringslivet vil være de som forstår samfunnsutfordringene i markedene de opererer i, og som evner å svare på dem gjennom den daglige driften. General Motors er et godt eksempel på en bedrift som altfor sent forsto at kundenes preferanser endret seg når det gjelder bilkjøp. Deres manglende forståelse av effekten av klimautfordringene bidro til at det gikk som det gikk.
Les mer »
[torsdag, september 09, 2010
|
4
kommentarer
]
Av: Jan Otto Risebrobakken, direktør for næringspolitikk i Storebrand
Fra nyttår kan du selv velge når pensjonen skal starte, og du kan ta ut pensjon selv om du fortsetter å jobbe. Egen helse, økonomi og trivsel på jobb er faktorer du bør tenke gjennom før du tar valget.
Pensjonsreformen gir økt valgfrihet og nye muligheter. Fast pensjonsalder på 67 år i folketrygden er historie. Nå må vi selv velge når og hvor mye pensjon vi vil ta ut. Med nye valgmuligheter kommer også nye spørsmål. Hva ønsker jeg, og hva er konsekvensene? Hva lønner seg?
To tommelfingerregler gjelder:
1. Det lønner seg å stå i arbeid. Da opprettholder du lønnsinntekten, og du fortsetter å tjene opp pensjon. I det nye pensjonssystemet fortsetter du å tjene opp pensjon frem til fylte 75 år.
2. Pensjonen blir høyere jo lenger du venter med å ta ut pengene. Dette er fordi pensjonsrettighetene du har tjent opp da skal fordeles på færre forventede leveår.
Har du god helse og trives i jobben? Ved å utsette pensjonsuttaket kan du få betydelig høyere pensjon. Dersom du lever lenger enn gjennomsnittet for ditt årskull, kan du på den måten få samlede pensjonsutbetalinger som overstiger pensjonsbeholdningen du tjente opp gjennom arbeid. Dette er fordi pensjonen fra folketrygden og AFP er livsvarig, og utbetalingene fortsetter selv om du lever til du blir 100. Det samme gjelder utbetalinger fra tjenestepensjonsordninger med livsvarige ytelser.
Hvis helsen begynner å skrante og du ønsker å slutte i jobben, blir det mulig å ta ut pensjon fra folketrygden allerede fra 62 år, men da blir den årlige pensjonen lavere. Lever du kortere enn gjennomsnittet for ditt årskull, vil dine samlede pensjonsutbetalinger bli mindre enn pensjonsbeholdningen du har tjent opp. Resten bidrar til å finansiere pensjonene til andre som lever lenger.
Lønn og pensjon samtidig kan gi høyere skatt. Pensjon beskattes som inntekt når du tar den ut. Dersom du tar ut pensjon samtidig som du mottar lønn, kan skatten på pensjonen din bli høyere enn dersom du venter med å ta ut pensjon til du slutter å jobbe. Årsaken er toppskatt. Innslagspunktet for toppskatt er for tiden 456 000 kroner. Tjener du mer enn dette og tar ut pensjon i tillegg, tar staten altså 9 kroner ekstra for hver hundrelapp du får i pensjon.
Fem fete år fulgt av tyve magre? Ved å ta ut full pensjon samtidig som du fortsetter å jobbe, kan du øke den disponible inntekten med kanskje 50 prosent og leve glade dager – så lenge det varer. Når du en dag slutter å jobbe er konsekvensen av et slikt valg varig lavere pensjon og trang økonomi livet ut.
Pensonlige hensyn. Pensjonsreformen gir deg mange nye valgmuligheter. Bør du så gjette på egen levealder og finregne på forventet pensjonsutbetaling før du bestemmer deg for når du skal ta ut pensjon? Eller er andre ting vel så viktige? Har du en jobb du liker og trives med er det kanskje det som bør avgjøre om du fortsetter å jobbe eller ikke? Og: Hva skal du fylle all den nye fritiden med?
Uansett bør du være klar over hvordan det nye pensjonssystemet fungerer, og hvilke muligheter og konsekvenser som ligger i det å skulle velge sin egen pensjonsalder.
Har du gjort deg noen tanker om når du vil pensjoneres? Hva er viktigst for deg når denne beslutningen skal tas? Diskuter nedenfor!
Regn ut din fremtidige pensjon på storebrand.no - klikk her.
Les mer »
Fra nyttår kan du selv velge når pensjonen skal starte, og du kan ta ut pensjon selv om du fortsetter å jobbe. Egen helse, økonomi og trivsel på jobb er faktorer du bør tenke gjennom før du tar valget.
Pensjonsreformen gir økt valgfrihet og nye muligheter. Fast pensjonsalder på 67 år i folketrygden er historie. Nå må vi selv velge når og hvor mye pensjon vi vil ta ut. Med nye valgmuligheter kommer også nye spørsmål. Hva ønsker jeg, og hva er konsekvensene? Hva lønner seg?
To tommelfingerregler gjelder:
1. Det lønner seg å stå i arbeid. Da opprettholder du lønnsinntekten, og du fortsetter å tjene opp pensjon. I det nye pensjonssystemet fortsetter du å tjene opp pensjon frem til fylte 75 år.
2. Pensjonen blir høyere jo lenger du venter med å ta ut pengene. Dette er fordi pensjonsrettighetene du har tjent opp da skal fordeles på færre forventede leveår.
Har du god helse og trives i jobben? Ved å utsette pensjonsuttaket kan du få betydelig høyere pensjon. Dersom du lever lenger enn gjennomsnittet for ditt årskull, kan du på den måten få samlede pensjonsutbetalinger som overstiger pensjonsbeholdningen du tjente opp gjennom arbeid. Dette er fordi pensjonen fra folketrygden og AFP er livsvarig, og utbetalingene fortsetter selv om du lever til du blir 100. Det samme gjelder utbetalinger fra tjenestepensjonsordninger med livsvarige ytelser.
Hvis helsen begynner å skrante og du ønsker å slutte i jobben, blir det mulig å ta ut pensjon fra folketrygden allerede fra 62 år, men da blir den årlige pensjonen lavere. Lever du kortere enn gjennomsnittet for ditt årskull, vil dine samlede pensjonsutbetalinger bli mindre enn pensjonsbeholdningen du har tjent opp. Resten bidrar til å finansiere pensjonene til andre som lever lenger.
Lønn og pensjon samtidig kan gi høyere skatt. Pensjon beskattes som inntekt når du tar den ut. Dersom du tar ut pensjon samtidig som du mottar lønn, kan skatten på pensjonen din bli høyere enn dersom du venter med å ta ut pensjon til du slutter å jobbe. Årsaken er toppskatt. Innslagspunktet for toppskatt er for tiden 456 000 kroner. Tjener du mer enn dette og tar ut pensjon i tillegg, tar staten altså 9 kroner ekstra for hver hundrelapp du får i pensjon.
Fem fete år fulgt av tyve magre? Ved å ta ut full pensjon samtidig som du fortsetter å jobbe, kan du øke den disponible inntekten med kanskje 50 prosent og leve glade dager – så lenge det varer. Når du en dag slutter å jobbe er konsekvensen av et slikt valg varig lavere pensjon og trang økonomi livet ut.
Pensonlige hensyn. Pensjonsreformen gir deg mange nye valgmuligheter. Bør du så gjette på egen levealder og finregne på forventet pensjonsutbetaling før du bestemmer deg for når du skal ta ut pensjon? Eller er andre ting vel så viktige? Har du en jobb du liker og trives med er det kanskje det som bør avgjøre om du fortsetter å jobbe eller ikke? Og: Hva skal du fylle all den nye fritiden med?
Uansett bør du være klar over hvordan det nye pensjonssystemet fungerer, og hvilke muligheter og konsekvenser som ligger i det å skulle velge sin egen pensjonsalder.
Har du gjort deg noen tanker om når du vil pensjoneres? Hva er viktigst for deg når denne beslutningen skal tas? Diskuter nedenfor!
Regn ut din fremtidige pensjon på storebrand.no - klikk her.
Les mer »
Share Diskuter innlegget på Facebook











