Storebrand og andre selskaper stopper nysalget av IPS (Individuell Pensjonssparing med Skattefordel). Årsaken er skjerpede skattesatser for pensjonister for 2011, skriver Dagens Næringsliv 29. november 2010. Både kunder og leverandører trenger forutsigbare rammer for langsiktig sparing.
Regjeringen vil øke skattesatsene for pensjonister i 2011. Det medfører blant annet at det vil bli mindre lønnsomt å spare i IPS. Folk som ønsker å spare til pensjon blir skadelidende. Både kunder og leverandører trenger forutsigbare rammer for langsiktig sparing.
Historien om IPS (Individuell Pensjonssparing med Skattefordel) er et klassisk eksempel på hvordan lite forutsigbare rammebetingelser skader kundene: Før skattereformen i 1992 var IPS-ordningen (den gang kalt EPES og etter hvert IPA) en populær og meget lønnsom spareform. Ordningen ble benyttet i alle samfunnslag og representerte et klart tredje supplement til offentlig og bedriftsbetalt pensjon. Etter dette er rammebetingelsene endret flere ganger og i praksis med tilbakevirkende kraft.
For neste år er det atter nye regler som reduserer attraktiviteten av IPS-sparing: Blant annet økes trygdeavgiften på pensjonsinntekt fra 3 til 4,7 prosent. De nye reglene vil gi en marginalskatt på 38,7 til 40,7 prosent på pensjonsinntekter. Eventuell toppskatt vil gi enda høyere satser. Med 28 prosent fradragsrett og rundt 40 prosent skatt ved utbetaling blir lønnsomheten i IPS-sparingen marginal sammenlignet med andre lignende spareformer. Mange vil da velge ikke å spare. (Dine Penger påpekte konsekvensene av de foreslåtte skattereglene allerede i oktober.)
Storebrand stopper derfor aktivt nysalg av IPS. Kunder som allerede sparer i IPS kan fortsette, men for kunder over 55 år anbefaler vi stopp i IPS-spareavtalen. De vil være bedre tjent med å fortsette sparingen til pensjon i andre spareformer, uten bindingstid. Med få år igjen til pensjonsalder og utbetaling vil ikke rentes-rente-effekten av IPS-fradraget samt evt spart formuesskatt veie opp for økt skatt på utbetaling. Pengene kundene har spart i IPS før 2010 er for øvrig fritatt for formuesskatt og bundet til pensjonsalder, som før.
Tredje pilar i pensjonssparingen
Pensjonssystemet bygger på tre pilarer: Folketrygden, tjenestepensjonsordninger og privat pensjonssparing. Det er leit for nordmenn at den siste pilaren ikke har bedre levegrunnlag. Om politikerne virkelig ønsker at vi skal utsette forbruk og spare mer til alderdommen, må pillen sukres.
Pensjonsreformen gir større fleksibilitet til den enkelte å bestemme selv når man vil ta ut pensjon og om man vil kombinere jobb og pensjon. Det innebærer at de som ønsker å gå av med tidligpensjon, må ta større ansvar for egen sparing enn tidligere. Uten privat sparing i bakhånd, vil tidligpensjon være en utopi for mange.
En ny og forbedret IPS-ordning
En enkel og forutsigbar løsning kan være å innføre lik skatteprosent for fradrag og beskatning - 28 prosent - dersom pengene bindes til pensjonsalder. En økning av innskuddsgrensen til 40.000 eller til 1 G (ca 75.000 kr) bør også vedtas. Dette ønsker opposisjonen, men ikke regjeringen. En slik spareordning kan tilbys av alle banker, fondsforvaltere og livselskap, og er således konkurransenøytral. Den bør ha fritak for formuesskatt som i dag, og i tillegg få skjermingsfradrag i de relevante spareformene. En slik IPS-ordning vil virkelig kunne sette fart i pensjonssparingen – til fordel for både staten og borgerne. Redaktør Tom Staavi i Dine Penger, er tilhenger av en slik spareordning med skattesymmetri, ifølge hans blogg på VG.no.
Banklovkommisjonen ser på andre former for pensjonssparing, inkludert ordninger som benytter felles fradragsramme for tjenestepensjon og individuell tilleggssparing. Dette kan skape alternative løsninger i fremtiden, men inntil dette er på plass bør dagens IPS-regelverk justeres slik at vi får et forutsigbart, stabilt og godt rammeverk for langsiktig pensjonssparing i Norge.
En versjon av denne kronikken sto på trykk i Dagens Næringsliv 29. november 2010. Les mer »
