Det er en klar sammenheng mellom norsk VM-suksess og børsutviklingen. Mange medaljer til Norge gir oppgang på børsen. Men for svenskene er det motsatt: Det svenske skilandslaget bør holde seg unna pallen hvis det skal bli et godt børsår for våre naboer.

Av: Hans Thrane Nielsen, leder for det norske aksjeteamet i Storebrand Kapitalforvaltning 

Som jo alle vet, er nordmenn et nasjonalistisk og følelsesstyrt folkeferd. Det er derfor grunn til å anta at det norske aksjemarkedet vil gjøre det godt dersom de norske utøverne gjør et godt ski-VM. Det er videre grunn til å anta en svak børsutvikling i 2011 dersom de norske skiløperne ikke klarer å ta et tilstrekkelig antall medaljer i Holmenkollen. Dersom man ser på sammenhengen mellom norske utøveres medaljefangst i tidligere verdensmesterskap og avkastningen på Oslo Børs i det samme kalenderåret, så er det god støtte for en slik teori. Man finner en tydelig sammenheng mellom medaljefangst og avkastningen på Oslo Børs. Perioden 1958-2009 (den periode vi har norske børsavkastningsdata for) viser følgende sammenheng:

Vi ser tydelig hvordan de for Norge skuffende verdensmesterskapene på 70-tallet og i 1958 ble etterfulgt av en svak avkastning på Oslo Børs. Tilsvarende ser vi hvordan optimismen øker når antall medaljer vunnet stiger. Unntaket er 1982, hvor Pål G. Mikkelsplass' fall og Oddvar Brås stavbrekk i stafetten påførte det norske folk et traume, som varte i nesten ett år. Stafettguttas ulykke kostet iflg modellen en mindreavkastning på hele 50% det året! 14 medaljer i 1982 skulle gitt en børsavkastning på 28%, den ble -22%. Dette ble så reversert, avkastningen i 1983 ble som vi husker formidabel på Oslo Børs, med en oppgang på 91%!

Det svenske aksjemarkedet oppfører seg annerledes. Sammenhengen mellom svenske utøveres medaljefangst og avkastningen på Stockholmsbørsen har vært som følger:

Her ser vi at sammenhengen er negativ. Konsekvensen for det kommende verdensmesterskapet på ski er åpenbar. Det svenske skilandslaget bør holde seg unna pallen, mens de norske utøverne må vinne minst fem medaljer. Dermed er vi sikret en oppgang på begge børser. Dersom det norske laget skulle ta 20 medaljer og Sverige ende uten medalje, så vil Oslo Børs iflg modellen stige ca 46%, mens Stockholmsbørsen vil stige ca 28%. En åpenbar vinn-vinn situasjon for begge land.

Det er også enkelt å sikre seg mot (å hedge) eventuelle tapte bonuser i det svenske laget. Ved å kjøpe kjøpsopsjoner på begge børser, samtidig som man legger klister under de svenske skiene, så sikrer man en god avkastning til de ellers meget dyktige svenske skiløperne. Avslutningsvis bør samtlige svenske tilskuere i Kollen få tildelt norske flagg, lusekofte og tegningsblankett i aksjefond når de entrer tribunen.

Les mer »

Av Arve G. Myrvang, direktør i Storebrand

Når lønner det seg å ta ut pensjon? Dette spørsmålet har den siste tiden blitt stilt til en lang rekke pensjonseksperter. Alle svar jeg så langt har sett handler om hvordan man får ut mest mulig pensjon etter skatt gjennom resterende levetid. Er slike svar nyttige for dem som spør?

Forutsetningen for svarene er en antakelse om hvor lenge jeg kommer til å leve. Jeg har nå blitt 64 år gammel og har arbeidet med forsikring og pensjoner i det meste av mitt voksne liv. Jeg vet ikke hvor lenge jeg kommer til å leve.  Det jeg vet noe om er hvor lenge dagens 58 000 64-åringer kommer til å leve – i gjennomsnitt. Jeg er ved relativt god helse, så jeg vil tro at jeg er i den delen av gruppen som lever lengre enn snittet, men jeg vet ikke. Derfor tar jeg heller ikke beslutninger basert på denne antakelsen.

Hva velger jeg bort når jeg tar ut pensjon? Med det nye pensjonssystemet, hvor vi kan ha både lønn og pensjon samtidig, vil svaret være at jeg kanskje ikke velger bort noe som helst, akkurat nå. Men det tidlige uttak får likevel konsekvenser for pensjonen og dermed levestandarden den dagen jeg ikke lenger kan eller vil arbeide og supplere pensjonen med lønn.

Jeg er også overbevist om at den dagen jeg tar ut alderspensjon skjer det noe med min mentalitet. Jeg har innsett at mitt arbeidsliv, som for meg har vært mye av mitt selvbilde og identitet i 44 år, nå ligger bak meg, men jeg vet ikke helt hva det er som ligger foran meg. Jeg forstår at det er mer eller mindre opp til meg selv, med den helse, kunnskap og økonomi jeg har til enhver tid.

Hva er så rett svar på spørsmålet i overskriften? Etter min oppfatning kan bare den enkelte svare på det. Pensjonsekspertene kan bidra med deler av svaret, hva jeg har å leve av hvert år når jeg tar ut pensjon. Hva jeg får i sum resten av mitt liv har kun interesse for de som skal finansiere pensjoner for en stor gruppe.

Den andre delen av svaret må den enkelte finne ut selv.  Hvordan kan jeg få et godt og meningsfullt liv når det ikke lengre fylles av arbeidsoppgaver og sosialt fellesskap på jobben?

Jeg håper at debatten om når det "lønner seg" å gå av med pensjon fremover vil handle mer om hvordan vi kan få et godt og meningsfullt liv og om hvordan vi kan påvirke vår økonomiske evne og kapasitet i hvert enkelt år. Summen av år som pensjonister vet vi som kjent lite om.

Les mer »