Storebrand-header

Storebrandbloggen

8. september 2014

Brev til «pensjonstaper»

Faksimile fra Dagbladet 27. august 2014

Av: Kristina Picard, forbrukerøkonom i Storebrand


Ikke lukk øynene! Da kan du gå glipp av muligheten til å ta viktige valg for din pensjon. 




«Jeg kjenner ikke deg, Irene Kristiansen (43), men jeg fikk lyst til å skrive til deg da jeg leste hva du sa til Dagbladet om pensjon 27. august.»

Slik starter leder i Rødt, Bjørnar Moxnes', brev til deg denne uken, og her kommer det ett til. Lite ante du at dine uttalelser til avisen skulle utløse slik skrivekløe, men i motsetning til Moxnes kommer jeg med gode nyheter til deg.

Du forteller at du «ikke har peil på hvilken pensjonsordning du har på jobben og at du ikke orker å ta innover deg hva som skal skje om 30 år». Antakelig har du enda mindre lyst til å sette deg inn i pensjonsordningen din etter at Moxnes har advart deg med at du «antakelig vil bli skremt».

Dessverre tror jeg, Irene, at dine uttalelser er representative for ganske mange. Jeg vil derfor gjerne begynne med å berolige deg og alle andre i din situasjon: Du vil ikke «få høre at du får utbetalt 3 000 kroner i måneden når du er 70». Folketrygden sparer 18,1 prosent tilsvarende lønnen din hvert år, og alle årene du jobber, teller like mye. Minstepensjonen er i dag i overkant av 13 000 kroner pr måned for gifte, noe mer for enslige.

Den neste gode nyheten er at arbeidsgiver er pålagt å spare til pensjon for deg så lenge du står i arbeid. Faktisk er det en del arbeidsgivere som etter hvert sparer ganske mye til pensjon for sine ansatte. Hvor mye de sparer der du jobber, må du imidlertid selv undersøke. Du har antakelig fått informasjon om dette både fra arbeidsgiver og fra pensjonsleverandøren din.

Og her er vi over på den tredje gode nyheten, nemlig at det har blitt ganske så enkelt å undersøke hva du kommer til å få i pensjon, du får i hvert fall et ganske godt estimat: Du kan logge inn på nav.no, norskpensjon.no eller hos pensjonsleverandøren din for å få oversikt.

Jeg kan være enig med Moxnes at det er visse skjevheter knyttet til pensjonssystemet vårt slik det er i dag, spesielt gjelder dette forskjellen mellom offentlige og private ordninger. Men det viktigste poenget med folketrygdreformen er utelatt, nemlig at det tidligere pensjonssystemet vårt ikke lenger var bærekraftig. Som ansatt i Storebrand er jeg opptatt av bærekraft, at vår bruk av ressurser ikke skal redusere mulighetene for kommende generasjoner. I 1950 var det mer enn syv i yrkesaktiv alder per pensjonist, mens vi i 2050 ligger an til omtrent to. Det sier seg selv at noe måtte gjøres, hvis ikke hadde velferdsstaten knelt under tyngende pensjonsutgifter.

Kristina Picard, forbrukerøkonom i
Storebrand.
Det aller viktigste budskapet er imidlertid at det på ingen måte er for sent for to damer på 39 og 43 å påvirke sin pensjonsutbetaling. Men det er heller ikke for tidlig. Lukker du øynene, sier du også fra deg muligheten til å ta viktige pensjonsvalg underveis i livet:

Hvor lenge du jobber, påvirker din pensjon. Det samme gjør lønnen din og pensjonsordningen der du jobber. Synes du arbeidsgiver sparer lite til din pensjon, kan du kanskje bytte yrke eller arbeidsgiver. Du kan også velge å spare privat ved siden av, og jo tidligere du starter med sparing, desto mindre trenger du spare. Kanskje har du også fripoliser og pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold som du kan plassere smartere. Også dette vil påvirke pensjonsutbetalingen din den dagen utbetalingene starter.

Pensjon er din fremtidige lønn. Den eneste forskjellen er at mens du som regel kan påvirke lønnen din underveis i arbeidskarrieren, så kan du ikke forhandle om pensjon ved arbeidslivets slutt. Der er det nemlig ingen å forhandle med. Derfor anbefaler jeg å ta noen grep nå.

PS: En kort-versjon av dette blogginnlegget sto på trykk i Dagbladet og dagbladet.no den 5. september.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Kommenter gjerne blogginnleggene våre!