Storebrand-header

Storebrandbloggen

13. november 2014

Omstill deg, eller dø


Av: Fungerende leder for bærekraft i Storebrand, Matthew Smith


Verden endrer seg raskt, og ikke alle selskaper vil klare overgangen til en grønn økonomi, spår leder for bærekraft i Storebrand.


«If we want things to stay the same, we have to change» Med disse litt mystiske ordene åpnet den årlige BSR, Business for Social Responsibility-konferansen, i New York. Flere hundre børsnoterte selskaper og interesseorganisasjoner var denne uken samlet på ett sted for å diskutere transparens og endring. Det virker lovende, tenkte jeg; riktig innstilling, riktig forum, riktig tidspunkt for å drøfte hvordan vi skal bevare det som er godt i verden i dag, og samtidig håndtere de bærekraftsutfordringer verden står overfor.

Derfor var det mildt sagt overraskende å konstatere at mange av selskapene til stede så flere hindringer enn muligheter i veien fram mot et grønnere og mer rettferdig samfunn. Vi fikk høre at bærekraftig teknologi ikke er konkurransedyktig, at forbrukerne ikke bryr seg om bærekraft, og at investorene tar ikke hensyn til bærekraftig innovasjon når de tar sine beslutninger. Da lederen for en av verdens største matprodusenter presterte å si at det var «slitsomt» å diskutere lederlønninger, så var det utvilsomt på tide med en time out.

Tydeligvis er ikke endring bare enkelt, selv for bedrifter som jobber aktivt med bærekraft, og som har tatt seg tid til å møte opp og snakke om de store spørsmålene. En omstilling til bærekraftig drift krever vilje, kunnskap og en rimelig stor dose tålmodighet. Selskapene som har hatt suksess med bærekraftige produkter, har som regel hatt det på agendaen i mange år. Fremskritt innenfor bærekraft krever at toppledere viser vei, at mellomledere følger opp og at alle ansatte tror at endringene vil skape verdier for selskapet.  Ja, det ER krevende.


Samtidig trenger man ikke spandere mange minutter på å analysere makrobildet for å forstå at det ikke er noen vei utenom raskt endring. Den siste klimarapporten fra IPCC som kom i begynnelsen av november, fastslo at vi at vi med dagens høye utslippsnivå bare har  25 til 30 år igjen før vi når en 2-gradersøkning i temperaturen. 2 grader er grensen for å unngå de alle verste konsekvensene av temperaturøkningen. Om alle verdens kjente reserver av fossil energi blir brent, ender vi opp med + 4 grader. Det er derfor omtrent 60 prosent av alle kjente reserver må forbli i bakken.



Heldigvis ser vi også konturene av en rask omstilling i flere av verdens viktigste land. Kina var det landet som produserte mest fornybar energi i 2013, like mye energi som Frankrike og Tyskland produserte til sammen. Og i slutten av oktober ble EU-ledere enige om å redusere drivhusgasser med 40 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået fra 1990.

De signalene har ikke verdens største selskaper råd til å overse. Endringene kommer, og de kommer fortere enn man kunne forestille bare for noen få år siden. Dessverre viser et historisk tilbakeblikk at ikke alle selskaper vil klare å stokke bena raskt nok. Spør lederne for den amerikanske bilindustrien i Detroit, som ikke forsto at høye bensinpriser ville svekke amerikanernes forkjærlighet for store biler, eller lederne for Kodak som fortsatte å satse på film i en digital tidsalder. De ansatte hos Nokia vil også kunne bidra med fortellinger om smarttelefonens dramatiske inntog. 

Når endringene kommer, så er det fatalt for dem som ikke henger med. Og hvis siste ukens konferanse kan lære oss noe, så er det at heller ikke i denne runden vil alle klare overgangen til en grønn økonomi. Som pensjonsforvalter med langsiktige kundeforpliktelser må vi finne de selskapene som har en tydelig integrert bærekraftstrategi, og som vil gjøre det bra i fremtiden, og investere mer i disse. Som de fleste forvaltere er flinke til å påpeke, historiske resultater er ingen garanti for framtidige avkastning. Sjelden har utsagnet veiet tyngre enn nå. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Kommenter gjerne blogginnleggene våre!